Overgangen til et miljø der alle er gode og gira er full av feller: Dette er de klassiske tabbene som kan spolere utbyttet av opplegget på skigymnas.

TEMA: Langrenn.com gir deg guiden til maksimalt utbytte av tida på skigymnas. Dette er den tredje artikkelen i en serie med søkelys på skigymnas. Følg med videre!

For mange unge, satsende utøvere kan skigymnas være en verdifull investering, men med overgangen til et miljø der alle er gode og gira kommer også noen fallgruver som kan spolere utbyttet av opplegget.   

Frode Estil har over 15 års erfaring som trener og sportssjef på Meråker videregående. Den tidligere OL- og verdensmesteren trekker fram tre klassiske mageplask som går igjen blant skigymnasutøvere: å være for ivrig, å undervurdere behovet for restitusjon, og å trene for tidlig og for hardt etter sjukdom. 

Se også de to første artiklene i serien: 
Slik får du maks ut av tida på skigymnas 
Tre ting skigymnas-trenerne skulle ønske utøverne visste når de starter

Tabbe nummer 1: Være for ivrig og trene for mye
– Den største og vanligste tabben blant ferske skigymnasutøvere er nok å komme inn superivrig, og ukritisk slenge med på alt som skjer. I Meråker, og sikkert andre steder der det er skigymnaser, er det aldri mangel på treningskamerater. Det er alltid noen som er ute og trener eller skal ut og trene, så når kompisen banker på døra og spør om du vil være med ut, er det lett å la seg friste selv om man kanskje hadde lagt opp til en hviledag eller ei friøkt, sier Estil. 

Konsekvensen er at man blir for sliten til å få god kvalitet på den treningen man legger ned. 

I den sammenheng minner Estil om at de eldre utøverne har et annet treningsgrunnlag. De har flere sesonger på baken, og har rett og slett fått trent flere timer. 

– Det er viktig å ta hensyn til hvor man står med hensyn til treningsgrunnlag og ha et bevisst forholdt til hva som er rett mengde for deg, sier Estil, og forklarer videre: 

– Det er ikke sikkert du skal begynne med to økter om dagen sju dager i uka fra første dag. Det er uansett få som er laget for et slikt kjør, og du ender fort med å trene deg i senk. Ikke engang Emil Iversen, som vi ofte ser ute i området her, trener så mye. Og han er en av de som trener mye. 

Nettopp Estils evne til å kjenne egne grenser og behov, tørre å ta egne valg og stole på dem, er noe som har gjort inntrykk på flere av de beste løperne, inkludert Eldar Rønning som selv var 15 år på landslaget. 

– Frode Estil hadde ikke noen problemer med å gjøre sine egne ting og ta sine egne valg. Han var rå til å gå ekstremt rolige langturer for seg sjøl med polvotter mens vi andre gikk og småjaget helt på grensa til litt for fort, minnes Rønning. 

Tabbe nummer to: For lite søvn
Mange av utøverne som begynner på skigymnas flytter på hybel. Det kan være er en stor overgang. Man har plutselig ansvar for alt selv, og det er ingen som står med en pekefinger og maser om ting som at man må komme seg i seng. 

– Vi ser at noen slurver med søvn, og blir sittende for lenge oppe om kveldene. Vi skjønner at det kan være fristende å utnytte den friheten man har når man flytter for seg sjøl til å spille FIFA eller andre dataspill med kompisene til klokka to om morgenen, men det straffer seg, advarer Estil. 

Søvn er avgjørende for å få god restitusjon, og med for lite søvn blir det tungt både på skolen og trening dagen etter. Og dersom man slurver med søvn over tid, blir man etter hvert fryktelig sliten og nedkjørt. Da er man også mer utsatt for sjukdom og skader. 

– Vi messer mye om viktigheten av søvn, og så håper vi at det hjelper når det er en trener som sier det. De fleste lytter etter hvert, sier Estil. 

Tabbe nummer tre: Pådra seg sjukdom – og trene for tidlig etterpå
Å bli sjuk kan være helt uforskyldt og ramme selv de mest forsiktige. Men ofte skyldes forkjølelser og liknende sjukdommer at man slurver med grunnleggende tiltak. Der har koronapandemien riktignok bidratt til at både utøvere og folk flest har større fokus på forebyggende tiltak. 

– Vi ser nesten hvert år at det kommer noen forkjølelsesepidemier utover høsten, og de fleste pådrar seg noe i løpet av sesongen. Nå er vi blitt griseflinke til å forebygge, men vi forventer jo at det vil komme noe likevel, sier Estil. 

Han trekker fram at den største tabben i forbindelse med sjukdom, i tillegg til å slurve med forebyggingen, er å starte opp med trening for tidlig. Men når er det egentlig trygt å starte opp, og hvordan går man fram da? 

– Du bør i hvert fall vente til de verste symptomene gir seg, og da bare trene veldig rolig. Det er viktig å kjenne sin egen kropp, og trappe opp igjen gradvis til det nivået du var på, sier Estil. 

– Og så må du ikke tro at du skal ta igjen den tapte treningen. Har du vært sjuk ei uke, så skal du absolutt ikke trene dobbelt så mye den første uka du er frisk igjen. Da er du nesten garantert å gå på en smell, sier han.