KOMMENTAR: Vårens sirkus rundt uttak og vrakinger viser at det er behov et tydelig rammeverk rundt hvordan dette skal håndteres i langrenn.

Hva med noen overgangsregler for «silly season» i langrenn?

Dette er en kommentar. Kommentarer, kronikker og debattinnlegg gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kommentarer, kronikker og debattinnlegg til Langrenn.com her [email protected]

Bråket og kaoset rundt landslagsuttaket i langrenn i år, der utøvere bokstavelig talt ikke visste om de var inne eller ute av laget eller rammene for opplegget kommende sesong før dagen før landslagene ble offentliggjort, skapte uro, usikkerhet og misnøye blant landslagsløperne og landslagsledelsen. 

Verdens beste langrennsløper Johannes Høsflot Klæbo velger å bryte med landslaget, blant annet på grunn av hvordan hans landslagskollegaer er blitt behandlet av ledelsen. 

Det har i sin tur ført til en rekke overganger og rokkeringer på andre lag, frustrasjon, usikkerhet og generelt amper stemning. 

Saken fortsetter under

Helt Texas 
Når verken utøvere eller lagledere på andre lag og satsingstilbud har oversikten over hvem eller hvor mange som skal være på landslagene, blir det ville vesten-tilstander i miljøet. 

Regionlagstrener Eivind Arne Bjaaland på Elon Vest gikk i helga hardt ut mot det private satsingslaget Team Aker Dæhlie. 

Han er opprørt over det han opplever som røveri av hans beste utøvere. Konsekvensen for regionlaget, er at de både ribbes for sterke utøvere som kan matche og utvikle hverandre, men også at laget mister også viktige økonomiske overføringer fra Skiforbundet.

Det igjen gjør at budsjettet som ligger til grunn for opplegget laget tilbyr blir drastisk redusert og dermed forringer tilbudet til de gjenværende utøverne på laget. Når det i tillegg skjer like før laget og opplegget for sesongen skal presenteres, sitter regionlagsledelsen igjen med en vanskelig oppgave og en dårlig følelse. 

Bjaaland reagerer også på at Team Aker Dæhlie skal ha kontaktet løpere direkte, uten å informere eller gå gjennom ledelsen i det laget utøverne er på. 

Les også:
Vraket fra landslaget: Nå skal de hjem og bli gode igjen

Saken fortsetter under

Samtidig har også Team Aker Dæhlie sagt opp en av sine tre allroundtrenere for kommende sesong. Det skal ha foregått uten at løperne i allroundlaget ble involvert. Like før helga bryter derfor tre av løperne ut av laget, i protest mot at treneren de har jobbet med i flere år ikke får fornyet kontrakt. 

Det er grunn til å tro at denne utviklingen bare er starten på et nytt økosystem i langrennssporten, på godt og vondt. Større kamp om utøverne, bør nemlig også tvinge fram enda bedre opplegg og utviklingsmuligheter for utøverne, bedre resultater og dermed heve sponsorverdien. En god sirkel. 

Langrenn trenger rammeverk
Men for at et større og mer differensiert økosystem skal fungere, må det etableres tydeligere kjøreregler. Mye tyder derfor på at langrenn kunne ha nytte av mer formaliserte retningslinjer for når og hvordan overganger, signeringer, vraking og uttak skal foregå. 

Det må finnes form for regelverk rundt når landslagsuttak skal være klare, når utøvere skal få beskjed om de er tatt ut eller vraket, hvilke kanaler som skal brukes for å rekruttere løpere osv. Her har man mye å lære av for eksempel fotballen. 

Saken fortsetter under

Skiforbundet må ta grep
Så lenge landslaget har den funksjonen at det kun er de som kan melde på løpere til verdenscuper og mesterskap, så vil det som skjer rundt uttak til landslagene ha en domino effekt på uttak til andre lag, både skiforbundets andre lag slik som rekrutt- og regionlag, private satsingslag og klubb- og kretstilbud, så vel som soloprosjekter.

Og så lenge den ordningen som gjelder i dag står, der de nasjonale forbundene melder på utøvere til verdenscup og mesterskap, vil Skiforbundet ha en overordnet rolle også i utforming av et regelverk rundt overganger og uttak. 

I den sammenheng har Skiforbundet så langt tatt det som en selvfølge at landslaget per definisjon er førstevalget til de aller fleste satsende løperne. Det som skjedde da Petter Northug forlot landslaget i 2013 var et frampek. Nå ser vi hva som skjer. 

Men når to av verdens beste skiløpere takker nei til landslaget, er det ingen tvil om at Skiforbundet må gå i seg selv og evaluere om den landslagsmodellen som brukes i dag må revideres. 

Les også: – Vil legge ned junior-og rekruttlandslaget 

Et formalistert regelverk vil også kreve st landslagsledelsen og Skiforbundet setter seg ned til en reell diskusjon med alle de involverte aktørene for å komme fram til kjøreregler som fungerer for alle parter.

Men et klarere regelverk for «silly season» i langrenn vil uten tvil redusere usikkerhet, tvil og fortvilelse rundt satsingsopplegg og rammer for både satsende utøvere, lagene rundt dem større trygghet og i neste runde også sponsorer og samarbeidspartnere.

Dette er en kommentar. Kommentarer, kronikker og debattinnlegg gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kommentarer, kronikker og debattinnlegg til Langrenn.com her [email protected]