Huff da!
Helgas verdenscupåpning på Beitostølen er over, og jeg er skuffet. Dette var ikke særlig oppløftende. Gårsdagens 10 km klassisk gikk fryktelig tungt. Kroppen var tung og stiv, og det var ingenting å sparke ifra med.
Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre for å komme på hugget igjen. Neste renn er allerede på onsdag, og mye kan selvfølgelig snu seg til da, men akkurat nå føles det ikke slik. Jeg skal ikke være pessimist, denne helga er glemt, og nå ser jeg fremover! Det er likevel vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre når ting ikke går som de bør.
Det var artig med Bente i går! Må si jeg er imponert over det hun presterte. Også gutta fortjener skryt. Helt overlegne både i går og i dag! Grattiss da!
Rønnis









