Nytt mareritt kunne stoppet henne – åpnet sesongen med seier
I helga åpnet Ski Classics-vinneren sesongen med seier og nesten verdensrekord. Men bak jubelen skjuler det seg et sommerdrama som nesten spolerte satsingen – igjen.
Karrieren til Anikken Gjerde Alnæs kunne vært over etter rulleskiulykken i fjor. Likevel reiste hun seg og ble vinterens langløpsdronning. Denne sommeren kunne det gått like ille. Nå forteller hun om kampen hun helst skulle vært foruten.
Men skru tida litt tilbake: I juni i fjor ble Alnæs brutalt meiet ned under rulleskitrening. Kneet ble knust, lårbeinet skadet – og framtiden som skiløper sto i fare.
Med iherdig innsats og et sterkt støtteapparat reiste hun seg. 14. desember sto hun på startstreken i Ski Classics – usikker, nølende og mot alle odds.
I mars vant hun Ski Classics sammenlagt, etter å ha fullført samtlige renn i langløpsserien for første gang i karrieren.
Les mer: Tårene triller etter Ski Classics-seieren: – Det har vært et sinnssykt år
I helga fortsatte 31-åringen tilsynelatende der hun slapp: på toppen av pallen. Lørdag vant hun det 40 kilometer lange prestisjerennet Värnamorullen etter en thrilleravslutning – bare ett tidels sekund foran konkurrentene.
Søndag satte hun personlig rekord på 5000 meter i stakemaskin under SkiErg Open, der hun tok andreplassen – kun 29 sekunder bak verdensrekorden.
Men selv om Alnæs får comebacket til å se lekende lett ut, er helgas resultater langt fra en selvfølge. For i sommer ble opptur snudd til nedtur, med både fysiske og mentale utfordringer.
Ny operasjon og infeksjon
Etter en planlagt operasjon i juni fikk Alnæs infeksjon i operasjonssåret. Kneet hovnet opp, og hun ble lagt inn på sykehuset igjen.
– De fryktet at infeksjonen hadde gått i leddet, så det ble full åpning og vask av alt. I fire dager lå jeg på A-hus og stirret i taket. Det var ikke så gøy, sier Alnæs til Langrenn.com.
– Det viste seg heldigvis at det bare lå i stingene. Men det er fortsatt tråd igjen der inne, og hvis det kapsler seg inn må det tas ut. Det frister ikke nå, så det får vente, sier hun.
Se også:
Et halvt år etter krasjen som kunne tatt livet av henne: – Jeg har veldig lyst til å gå skirenn
Saken fortsetter under

Sykkelvelt og nye traumer
Etter operasjonen ventet en ny runde med opptrening. Den første sykkelturen ute tok hun sammen med moren – men den endte med et nytt sykehusbesøk.
– Hun stupte over styret på min første sykkeltur. Jeg skal være ærlig: det satte en støkk i meg. Jeg skulle ha en hardøkt dagen etter, og det ble ikke de råeste intervallene jeg har gått, sier Alnæs.
Både hun og moren slapp med skrekken.
– Heldigvis går det overraskende bra med henne. Hun hadde ingen brudd i nakke, rygg eller hånd, men en tann sto rett inn i munnen, mange dype sår og to alvorlig forstuede håndledd.
Hendelsen satte seg likevel mentalt.
– Når man selv har hatt en knusningsskade i kneet, tenker man «worst case scenario» når man møter sin mor med blodig ansikt. Jeg fikk panikk i skogen, og den satt i en god stund. Våren og sommeren hadde uansett vært tøff, og dette kom på toppen, sier hun.
Mentale tilbakeslag
Alnæs forklarer at ulykken i fjor har satt dypere spor enn hun hadde trodd.
– Jeg har fått noen mentale tilbakeslag, ting som aldri har påvirket meg før. Jeg har blitt mer bevisst på å håndtere det, selv om det ikke alltid er positivt for den mentale helsa, sier hun.
– Og jeg har blitt bedre til å reflektere og se ting i et større perspektiv. Spørre meg selv om dette er noe jeg må utfordre – og om jeg må gjøre det akkurat nå.
Se også:
Meiet ned på rulleski i juni: Nå starter den lange veien tilbake
Saken fortsetter under

Ser framover
Det er først de siste ukene, inn mot høstoppkjøringen, at Alnæs har kjent på framgang igjen. Dermed ble helgas opptur ekstra viktig.
– Det er godt å være tilbake med laget. Jeg har følt meg bra en stund og fått gode tall på alt jeg har gjort. Det føles fint, sier hun.
Nå ser hun framover. Om to uker stiller Anikken Gjerde Alnæs i Klarälvsloppet for første gang siden ulykken i fjor. Til vinteren har hun to overordnede mål.
– Målet for sesongen er å få til en like stabil sesong som i fjor og vinne et Grand Classic-renn jeg ikke har vunnet før.
Så langt har hun vunnet ett av de fire Gran Classics-rennene: I vinter vant hun Jizerska50. Nå gjenstår Marcialonga, Birkebeinerrennet og Vasaloppet, der hun så langt står med andreplass som beste plassering i alle tre.
Se også: Terminlista for Ski Classics Season XVII (2025-26)











