En støvete paragraf fra 2013 gir Skiforbundet makt til å utestenge de beste løperne. Aukland har sett det før – og er ikke imponert.

Forhandlingene mellom Skiforbundet og flere av landets beste langrennsløpere har kokt over. 

Bakgrunnen er paragraf 205.2 i forbundets fellesreglement, som slår fast at løpere som takker nei til landslagsplass, heller ikke får representere Norge i verdenscup og mesterskap. 

Les mer: Nå kan Klæbo og Slind miste retten til å gå for Norge

Tidligere har enkeltutøvere fått unntak – men nå strammer forbundet inn. Astrid Øyre Slind, Karoline Simpson-Larsen og Karoline Grøtting har alle fått avslag på søknadene sine.

– Jeg har ganske enkelt fått avslag på søknaden, sa Karoline Simpson-Larsen til NRK.

Hun valgte til slutt å si ja til landslaget – men la ikke skjul på at hun følte seg tvunget.

Se også: To nye utøvere får avslag: – Maktmisbruk 

Saken forsetter under

Aukland: Ikke imponert

Situasjonen gjør Jørgen Aukland oppgitt. Han er både trener for unge talenter ved Wang Toppidrett, og eier privatlaget Team Ragde Charge sammen med broren Anders Aukland. Der har de sett denne typen trusler brukt i varierende grad i snart 20 år. 

– Det er jo mye av de samme truslene vi har hatt helt tilbake til 2008-2009 da Jens Arne Svartedal sa nei til landslaget og gikk inn i Team Xtrapersonell (nå Ragde Charge). Han fikk også trusler om å ikke få gå verdenscuprenn. Så det er en krig som har pågått i veldig mange år, sier Aukland til Langrenn.com. 

Han har forståelse for begge sider av saken – både forbundets behov for å samle de beste på sine lag, og privatlagenes ønske om å få fortsette å støtte sine utøvere i et miljø de har lykkes i og føler seg trygge på. 

– Det er en vanskelig sak med forskjellige meninger og steile fronter. Men det å utestenge og trumfe gjennom monopol, det synes jeg blir feil, sier Aukland, og fortsetter. 

– Det må gå an å løse dette gjennom dialog og finne fram til en måte å fronte sponsorer på. For dette går jo både på økonomi og sportslig opplegg. Hadde landslaget hatt et godt nok opplegg, så hadde vel alle løperne ønsket å være der.

Maktspill

Aukland reagerer på det han opplever som rent maktspill fra forbundet. 

– Det de (skiforbundet) har monopol på, er at det er de som tar ut løpere til verdenscup og mulighet til å kvalifisere seg. Den makta er så stor at ingen tør å trosse dem hvis de ikke heter Petter Northug eller Klæbo. De er best og kan stå imot, for da har ikke landslaget noe valg. Men andre løpere som ligger i vannskorpa og er avhengige av å kvalifisere seg inn, de har ikke noe valg, sier han. 

– Det løperne vet, er at dersom du takker nei til landslaget må du være så god at du vet du kan kvalifisere deg inn. Så det er det veldig få som tør å si nei til. 

Han har lite tro på frykt og trusler som utgangspunkt for forhandlinger. Det opplever Aukland som ufruktbart for begge parter. 

– Jeg mener det må være mulig å løse det på bedre måter, slik de har klart de siste åra. Når Astrid (Øyre Slind) har gått verdenscup, så ser man henne som en norsk løper i norsk landslagsdrakt. Da burde egentlig forbundet være fornøyd med det.

Les mer: Fikk avslag – trues inn på landslaget

Saken fortsetter under

Savner forståelse

Aukland poengterer at han ikke tviler på at landslaget har et godt miljø, og at han skjønner at forbundet gjerne vil ha samle alle de beste på landslaget. Men han savner forståelse i forbundet for privatlagsløpernes situasjon.

– Jeg ser jo fra landslagets side at hvis de skal ha det beste sportslige opplegget og den beste sportslige utviklingen, så trenger de å ha de beste løperne slik at de kan dra nytte av deres kompetanse. Men de må få gjøre det opplegget de har trua på for å få sportslig utvikling, sier Aukland, og utdyper. 

– Når du har løpere som har brukt en del år, fått sjansen gjennom private lag og sett at de har tatt kjempesteg der, så er det ikke så rart om de ikke ønsker å gå til et nytt opplegg når de er i en god flyt, sier han.

Se også: – Det vi gjør står i hvert fall ikke i noen treningslærebok

Saken fortsetter under

Prestisje og nederlag

– Landslagstrenerne kan si det ikke handler om prestisje. Men de vil jo ha med sine løpere, som de har fulgt på tester og har kontroll på. Og det er nok et nederlag for landslaget hvis det kommer mange løpere utenfra og leverer. Det betyr jo at trenerne på landslaget har gjort en for dårlig jobb. Så det er klart det er prestisje i det, selv om de sier det ikke er prestisje i det, sier Aukland.

– Det norske landslaget er egentlig de løperne som går fortest og derfor blir tatt ut til å representere for Norge. Går du fort nok, bør du kunne representere Norge. Min mening er at det bør være muligheter hvis du av en eller annen grunn ikke har lyst til å være med på landslaget, men likevel er god nok, da skal du få sjansen til å gå for Norge i verdenscup og mesterskap. 

Landslaget: Kjenner seg ikke igjen

Daglig leder for Skiforbundet langrenn Cathrine Instebø sier dette om situasjonen. 

– Vi ønsker at våre beste utøvere er på landslaget. Vi vil tilrettelegge for våre utøvere på landslaget. Vi trenger de beste på landslaget og vi ønsker å finne løsninger, sier Instebø til NRK.

Hun sier hun ikke kjenner seg igjen i kritikken om trusler og maktmisbruk.