lørdag, mai 28, 2022 Today's Paper
SC Ranking
1 Emil Persson 25,562,006
2 Ida Dahl 24,839,273
3 Andreas Nygaard 24,633,945
4 Tord Asle Gjerd... 24,584,380
5 Lina Korsgren 24,484,047
6 Oskar Kardin 24,312,698
7 Britta Johansso... 24,058,203
8 Johannes Eklöf 24,013,294
9 Max Novak 23,921,189
10 Astrid Øyre Sli... 23,754,472
11 Emilie Fleten 23,416,363
12 Morten Eide Ped... 23,402,906
13 Kasper Stadaas 23,372,337
14 Ermil Vokuev 23,155,152
15 Stian Hoelgaard 23,119,309
16 Johan Hoel 23,094,196
17 Runar Skaug Mat... 22,726,499
18 Maxim Vylegzhan... 22,671,721
19 Vetle Thyli 22,530,051
20 Herman Paus 22,492,362
21 Magnus Vesterhe... 22,299,171
22 Marcus Johansso... 21,942,740
23 Anders Aukland 21,690,765
24 Torleif Syrstad 21,609,107
25 Joar Thele 21,527,809
26 Karstein Johaug 21,461,033
27 Jiří Pliska 21,021,748
28 Torgeir Sulen H... 20,862,822
29 Eddie Edström 20,738,799
30 Gabriel Höjlind... 20,657,291
31 Stanislav Řezáč... 20,425,274
32 Axel Jutterströ... 20,170,582
33 Klas Nilsson 19,965,758
34 Nils Persson 19,937,621
35 Thomas Ødegaard... 19,696,746
36 Jan Šrail 19,570,618
37 Simen Engebrets... 19,178,110
38 Bastien Poirrie... 19,138,063
39 Sofie Elebro 19,117,183
40 Mauro Brigadoi 18,992,619
41 Alexey Shemiaki... 18,653,161
42 Stian Berg 18,652,088
43 Viktor Mäenpää... 18,487,671
44 Arnaud Du Pasqu... 18,285,573
45 Aleksandr Grebe... 18,267,363
46 Dmitriy Bagrash... 18,225,082
47 Anikken Gjerde ... 18,209,193
48 Petter Soleng S... 18,089,523
49 Fabián Štoček... 17,925,232
50 Olga Tsareva 17,877,070
 
Terminlister & Resultater
CHECK COMPETITIONS
Arrangement Land Dato
Mobile icon Mobile icon

Dette er Marcialonga

Marcialonga er et av de mest prestisjetunge og tradisjonsrike rennene i langrennsverden. Selv om første utgaven ikke ble arrangert før i 1971, har den spesielle atmosfæren og løypetraseen vært med på å gi rennet en høy stjerne blant både elite, mosjonister og publikum.

Foto: Modica/NordicFocus

Et klassisk Macialonga-bilde, her fra Predazzo.

Historikk
Marcialonga ble start av de fire vennene Mario Cristofolini, Giulio Giovannini Roberto Moggio og Nele Zorzi i 1971. De ønsket å arrangere et skirenn i Val di Fiemme som liknet Vasaloppet. Et renn de fire hadde deltatt i vinteren 1970. 7. februar 1971 var det klart for start, de fire vennene hadde forventet 100 deltakere, isteden kom det 1 157. Rennet ble vunnet av Ulrico Kostner foran favoritten Franco Nones som hadde vunnet gull under OL i Grenoble i 1968.

I de første seks utgavene av rennet var det bare tillatt for menn å være med, selv om enkelte kvinner prøvde å snike seg med under falske navn. I 1977 ble 14 kvinner disket på målstreken. Fra og med 1978 ble det tillatt for kvinner å delta. Franske Dominique Robert vant den første utgaven.

Snømangel har vært et tilbakevendende problem for Marcialonga, spesielt før kunstsnøen sikret hele traseen. i 1975, 1989 og i 1990 ble hele rennet avlyst og i mange ander år forkortet. I 1994 var rennet bare 45 kilometer og hadde målgang i Predazzo. Den utgaven ble forøvrig vunnet av en viss mann ved navn Johan Mühlegg (delt med italieneren Silvano Barco).

For å gjøre rennet mindre avhengig av natursnø, som dessverre blir mer og mer fraværende, har det med årene blitt utviklet et stort nettverk av snøkanoner. Fra starten av oktober brukes en hver kald periode til å produsere snø til den 70 kilometer lange løypa. Til sammen står det 30 kanoner på 24 forskjellige poster langs traseen. Dette gjør også at man ikke trenger å frakte snø så langt. Marcialonga har arrangert skirennet uten noen form for natursnø. Det er meget imponerende.

Marcialonga startet opp som et renn i klassisk stil, men skiftet i 1985 over til fri teknikk. Giorgio Vanzetta ble den første som vant rennet i fristil. I 2003 gikk rennet tilbake til klassisk og Jørgen Aukland tok sin første av fire seire. Siden da har rennet alltid gått i klassisk teknikk.

I 2004 var Marcialonga en del av verdenscupen i langrenn. Anders Aukland vant i en meget spennende duell med italieneren Giorgio Di Centa, direktesendt på NRK. De to kom alene inn i Cascata, den siste bakken mot mål. Di Centa stoppet for å smøre skiene, Aukland valgte å stake. Det viste seg å være staking som var det beste alternativet og Anders vant med god margin. For mange der hjemme i sofaen var dette første gang man så langløp på TV.

Det høyeste antallet startende var i 2013, da deltok 7570 løpere. I denne utgaven ble løypa også forlenget med to kilometer slik at løperne kunne gå gjennom sentrum av både Canazei og Predazzo. Denne endringen har blitt varig.

I år er det drøyt 5000 påmeldte løpere, et imponerende tall med tanke på at samfunnet fortsatt er preget av koronapandemien.

Tidligere vinnere av Marcialonga:

Menn

ÅrNavnLand
1971Ulrico Kostner Italia
1972Pauli Siitonen Finland
1973Lars-Arne Bölling Sverige
1974Magnar Lundemo Norge
1975Avlyst
1976Tonino Biondini Italia
1977Jean-Paul Pierrat Frankrike
1978Ulrico Kostner (2) Italia
1979Jorma Kinnunen Finland
1980Ivan Garanin Sovjetunionen
1981Sven-Åke Lundbäck Sverige
1982Dag Atle Bjørkheim Norge
1983Walter Mayer Østerrike
1984Bengt Hassis Sverige
1985Giorgio Vanzetta Italia
1986Maurilio De Zolt Italia
1987Maurilio De Zolt (2), Anders Blomqvist Italia
1988Albert Walder Italia
1989Avlyst
1990Avlyst
1991Maurilio De Zolt (3) Italia
1992Maurilio De Zolt (4) Italia
1993Mikhail Botvinov Østerrike
1994Johann Mühlegg, Silvano Barco Tyskland
1995Hervé Balland Frankrike
1996Maurizio Pozzi Italia
1997Mikhail Botvinov (2) Østerrike
1998Mikhail Botvinov (2) Østerrike
1999Johann Mühlegg (2) Tyskland
2000Fulvio Valbusa Italia
2001Juan Jesús Gutiérrez Spania
2002Juan Jesús Gutiérrez (2) Spania
2003Jørgen Aukland Norge
2004Anders Aukland Norge
2005Stanislav Řezáč Tsjekkia
2006Jørgen Aukland (2) Norge
2007Jerry Ahrlin Sverige
2008Anders Aukland (2) Norge
2009Jerry Ahrlin (2) Sverige
2010Oskar Svärd Sverige
2011Jerry Ahrlin (2) Sverige
2012Jørgen Aukland (3) Norge
2013Jørgen Aukland (4) Norge
2014Simen Østensen Norge
2015Tord Asle Gjerdalen Norge
2016Tord Asle Gjerdalen (2)[2] Norge
2017Tord Asle Gjerdalen (3)[3] Norge
2018Ilja Tsjernousov[4] Russland
2019Petter Eliassen Norge
2020Tore Bjørseth Berdal Norge
2021Emil Persson Sverige

Kvinner

ÅrNavnLand
1971* ikke kvinneklasse *
1972* ikke kvinneklasse *
1973* ikke kvinneklasse *
1974* ikke kvinneklasse *
1975* ikke kvinneklasse *
1976* ikke kvinneklasse *
1977* ikke kvinneklasse *
1978Dominique Robert Frankrike
1979Maria Canins Italia
1980Maria Canins (2) Italia
1981Maria Canins (3) Italia
1982Maria Canins (4) Italia
1983Maria Canins (5) Italia
1984Maria Canins (6) Italia
1985Maria Canins (7) Italia
1986Maria Canins (8) Italia
1987Maria Canins (9) Italia
1988Maria Canins (10) Italia
1989Avlyst
1990Avlyst
1991Guidina Dal Sasso Italia
1992Tatiana Bondareva Russland
1993Tatiana Bondareva (2) Russland
1994Elena Kalughina Russland
1995Eugenia Bitsjougova Russland
1996Guidina Dal Sasso (2) Italia
1997Guidina Dal Sasso (3) Italia
1998Guidina Dal Sasso (4) Italia
1999Guidina Dal Sasso (5) Italia
2000Svetlana Nagejkina Russland
2001Irina Skladneva Russland
2002Anna Santer Italia
2003Lara Peyrot Italia
2004Gabriella Paruzzi Italia
2005Cristina Paluselli Italia
2006Cristina Paluselli (2) Italia
2007Hilde Gjermundshaug Pedersen Norge
2008Jenny Hansson Sverige
2009Hilde Gjermundshaug Pedersen (2) Norge
2010Jenny Hansson (2) Sverige
2011Seraina Boner Sveits
2012Susanne Nyström Sverige
2013Seraina Boner (2) Sveits
2014Julija Tikhonova Russland
2015Kateřina Smutná Østerrike
2016Britta Johansson Norgren[2] Sverige
2017Kateřina Smutná (2)[3] Østerrike
2018Britta Johansson Norgren (2)[4] Sverige
2019Britta Johansson Norgren (3) Sverige
2020Kari Vikhagen Gjeitnes Norge
2021Lina Korsgren Sverige

Løypa:
Starten går i Moena og stiger jevnt og trutt oppover Val di Fassa. De tøffeste stigningene møter løperne de første kilometerne med flere bratte kneiker, deretter flater terrenget litt ut og stigningen blir mer monoton. Etter vendingen i Canazei skifter rennet karakter. Det er mange lette strekk, høy fart og noen litt tekniske partier. De lett partiene blir avbrutt av et tøffere når løperne kommer tilbake til startbyen. «Wall of Soraga» er en bakke på noen hundre meter, men som er bratt og alltid sørger for at feltet strekker seg ut. I årets utgave vil det også være klatrepoeng å hente på toppen av denne bakken. Partiet etterpå er svingete og relativt flatt. Deretter følger den raske og litt teknisk krevende utforkjøringen ned til sentrum i Moena. Farten er stort sett alltid høy i dette partiet og løperne bruker mye energi. Feltet vil garantert sprekke opp, men som regel samler alt seg igjen.

Etter Moena roer terrenget seg og det er slak utforbakke uten de altfor tekniske partiene hele veien ned til Predazzo. Her går løypa vanligvis inn i sentrum og har en spurtpris i enden av hovedgaten. Det er også målgangen for den kortere utgaven av rennet. I år, som i fjor, går løperne ikke inn i sentrum, men følger elva i utkanten av byen. Dette skyldes at man ikke ønsker å samle for store folkemengder rundt en spurtpris på torget.

Etter Predazzo skifter løypa litt karakter og man kommer ut på åpne jorder. Her har sola fått mer tak og det er ofte en markant endring av føre og lufttemperatur som bare forsterkes jo nærmere mål man kommer. Føreendringen gjør at skiene til løperne kan endre seg. De som har hatt gode ski i starten, kan få trøbbel her, og motsatt. De fleste som går for å vinne rennet velger å smøre skiene for det føre som møter dem etter Predazzo.

Gjennom VM-stadion i Val di Fiemme, på Lago di Tesero, er det spurt og så begynner siste del av rennet. Løypa blir igjen mer svingete og har flere små korte knekkere. Favorittene begyner å posisjonere seg og det er her man virkelig vil se konturene av hvem som kommer til å kjempe om seieren. Ned til løypas laveste punkt, på broen i Molina, er det 11 kilometer og løperne har nå vært ute i over to og en halv time. Løypa skifter igjen karakter fra å gå slakt nedover til å gå slakt oppover.

Det er her den virkelige finalen begynner. Målet for de som vil vinne er å holde seg langt framme i feltet, men helst ikke aller først. Mange lag vil ha planer om å gjøre et opptrekk for sine antatt beste med mål om å avlevere kapteinen i bunnen av Cascata blant de to-tre første.

Cascata:
Som dere ser av bildet nedenfor er bakken 2,1 kilometer lang og de beste går bakken på knapt ni minutter om føret tillater det. Ofte er det saltet og relativt raskt føre, men stavfestet kan være et problem. Bakken er selve signaturen til Marcialonga og en ærlig avslutning som veldig ofte gir seieren til den som er sterkest. Utfordringen er ofte de siste 500 meterne før bakken. Løperne skal over en bro og under en smal og lav veiundergang og det er bare plass til en i bredden, dermed strekker feltet seg ut og er du i tiendeposisjon her vil du starte bakken 30-40 meter bak nummer en, minst. Det kan være avgjørende for utfallet. Etter dette er det sjeldent tilfeldig hvem som vinner. Stort sett handler det om å finne et tempo man kan klare å holde og deretter ha litt ekstra å spa på med i de siste bratte kneikene inne i Cavalese. I fjor klarte Emil Persson å passere Tord Asle Gjerdalen på oppløpet, men det hører til sjeldenhetene.

Når første løper passerer målstreken går det av et kanonskudd som høres i hele dalen.

«La Cascata» – Skjermdump Strava

Følg med når startskuddet går klokken 0800 på søndag morgen. Rennet sendes direkte på NRK.

Mest lest
Bli medlem nå