Målsettingene er nådd. Jeg klarte å ta en individuell medalje. Skuffelsen var helt klart tremila. Da hadde jeg virkelig sjansen på gull, men rotet den bort.

I etterkant av mesterskapet viser det seg at vi får stafett-gullet tilsendt i posten. Vi må bare takke og bukke – gullet er vårt nå!

Det har vært mange rolige dager etter hjemmkomsten. De to første dagene trente jeg ikke i det hele tatt. Den første ordentlige turen hadde jeg ikke før på mandag.

Søndag er det verdenscuprenn i Russland. Jeg velger å stå over. Mest på grunn av kommende ukens harde program – med sprint og femmil. Men også fordi 15 km skøyting ikke er min beste distanse…

Derfor har jeg pakket bagen og satt kurs for Sandane. Denne helgen er det barnedåp som gjelder!