I og med at St. Caterina ligger opp mot 1800 meter var det viktig å få noen dager i høyden foran disse løpene. I Livigno fikk vi trent noen dager på gode forhold, selv om løypene der var i slakkeste laget.

8.des. var det klart for 15 km skøyting i St. Caterina. Løypene der er ekstremt tunge, med lange bratte motbakker og mange ekle skrensesvinger nedover. I tillegg gjør høyden sitt til at mange møter veggen her, noe også jeg opplevde under jaktstarten her sist sesong.
Denne gangen unngikk jeg heldigvis en slik opplevelse og havnet på en oppløftende 16. plass. Fikk veldig bra drahjelp av Kristen, som tok meg igjen allerede etter 5 km.

Dagen etterpå gikk vi 4×5 km stafett og jeg gikk 1. etappe. Følte meg veldig pigg og klarte å rykke fra resten av feltet og vekslet 14 sek. foran Østerrike. Kristen, Tor Arne og Thomas gjorde også gode løp og dermed vant vi stafetten!

Vi fikk noen få rolige dager i Livigno igjen før vi reiste til Brusson, der det var jaktstart 16. desember.
Jaktstarten startet med 10 km klassisk. Der gikk jeg et jevnt bra løp og havnet på 4. plass, 21 sek. bak Elofsson som gikk overraskende bra i klassisk.
To timer senere måtte vi bryte våre slitne kropper ut igjen for å gå 10 km jaktstart skøyting. Bak de to suverene Elofsson og Mühlegg kjempet jeg og Odd-Bjørn en desperat kamp for å holde unna for en lang rekke sultne ulver, som kom stadig nærmere. Etter 6 km ble vi tatt igjen av klynga, som ble ledet av Vittoz. Nå begynte feltet å sprenges, og Vittoz og Kristen fikk ei lita luke til resten. Det ble voldsom kamp om plassene bak og jeg klarte å krige meg fram til en 6. plass, noe jeg var godt fornøyd med.

4 dager senere var det 3-mil klassisk i Davos. Her hadde jeg visse forhåpninger etter å ha levert gode løp her før.
Etter 4 km mistet jeg nesten motet da jeg fikk høre at jeg allerede var halvminuttet bak Myllyllä. Må vel innrømme at jeg ble litt rystet av den meldingen og brukte den neste mila til å spekulere over hva som var galt. På slutten klarte jeg å konsentrere meg om å gå fort på ski. Det medførte at jeg avanserte fra en middelmådig plassering til en bra 4. plass.

Løpet i Davos satt i kroppen overraskende lenge, for 5 dager etterpå var jeg fortsatt sliten. At jeg fikk omgangssyken dagen etterpå gjorde ikke tingene bedre. Etter det gikk det bra og jeg fikk noen fine treningsdager hjemme. Sprintløpene i Engelberg 28. og 29.des. droppet jeg, da lysten på julemat var mye større enn lysten på World-cup poeng.