Å være alene med en aktiv jente på 20 måneder er en tøff jobb. Jeg må si det står respekt av eneforsørgere. Fra å være skånet for våkenetter og barnehage transport må jeg nå i etterkant innrømme at det var tøft å få hverdagen kasta så til de grader rett i fanget. Nå er familien igjen samlet og livet går mer normalt. Resultatene mine på ski har også blitt bedre. Det har gått fra dritt dårlig til dårlig, men det går framover!!

Jeg har nå akkurat avsluttet ett 11 dagers høydeopphold i St. Moritz. Her nede har vi hatt perfekte treningsforhold og kjempefint vær. Ikke er noe som litt sol og påsketemperatur for å finne formen.

På et slikt høydeopphold blir det mye rolig trening, så det skal bli godt å komme hjem å få gjennomført noen konkurranser før VM. Til helgen er det 15 kilometer klassisk i Estland, i de samme løypene som jeg vant i for to år siden. Får håpe minnene bringer fram toppformen.

Det er nok mange som stiller seg skeptisk til hva jeg kan prestere i VM. Selv er jeg litt usikker, men jeg har i løpet av NM uka fått tilbake lysten til i konkurrere og formen er absolutt stigende. Så jeg står fortsatt ved målsettingen min om å ta medaljer i Finland. Det er litt deilig å være i angrepsposisjon, nå er det ingen forventninger til meg og jeg får forberedt meg i ro og fred. Ingen ting er bedre enn det. OddBjørn og Thomas får ta støyten som favoritter og har pressen hengende rundt seg dagen lang, mens jeg har en anonym tilværelse. Får håpe det endrer seg etter VM.

Ellers må jeg si meg imponert over den støtten jeg har fått fra mine samarbeids partnere, det varmer når en ligger nede. I medgang er en udødelig, men i motgang er alt en belastning. Da hjelper det godt at det er noen som har tro på en og som støtter opp om det en holder på med.

Jeg er sikker på at det blir mange spennende VM dager og forhåpentligvis er jeg en som kan hjelpe til med det.

Formstigende hilsen fra

Espen