Boka Birken av Thor Gotaas på Gyldendal. Omslag: Gyldendal Norsk Forlag.

* Utdrag av boka Birken, etter avtale med forfatter Thor Gotaas *

Å ligge i rør
Vinteren 1995 skulle VM for veteraner gå i Canmore i Canada, rundt 1600 meter over havet. Tronsmoen visste at et par finske konkurrenter hadde tilgang på høydehus. Framfor å reise til Alpene og trene i solskinn og tynn fjelluft kunne finske utøvere bo i kunstig høyde. Under et møte på Savalen ble emnet diskutert med Tronsmoen til stede, alltid like ivrig etter å gå fortere på ski. Det ble spørsmål om å prøve et høyderør etter finsk modell. En tynseting foreslo å lage noe til å bruke hjemme. Han lagde et rør med ei pumpe som kunne regulere et trykk fra 2000 meter til 3000 meters høyde.

Tronsmoen takket ja og fikk installert et høyderør i stua hjemme i Alvdal. Der lå han og leste, så på fjernsyn og sov, åtte–ti timer i døgnet – mest med trykk på 2500 meter. Det passet verken for tjukkaser eller for personer med klaustrofobi. For døra ble lukket igjen mens lufttrykket i røret ble senket. Som i en romfartsfilm lå 65-åringen i rør fem dager i uka i to måneder, innimellom besøk hos kjæresten i Oslo.

Snart testet han seg i ei kupert løype som gikk fra Plassen i Alvdal til Savalen. Det gikk så lett opp bakkene som aldri før. I et testløp i Canmore i Canada brukte han 28 minutter, i full fart uten å stivne. Tronsmoen vant 20-kilometeren i VM med fire minutter og mente oppholdet i røret utgjorde to-tre minutter. I Birkebeineren det året vant han klassa på 3.33.54, foran Eiliv Bekken, 4.07.54, som også bodde i Alvdal. Da sa alvdølene: «Nå må vi også legge Bekken i rør.»

Mange syntes det var galskap at en pensjonist bodde i et høyderør for å gå enda fortere på ski, en som allerede var overlegen blant jevnaldrende. Tronsmoen forsto det. For ham var det et interessant forsøk på å øke kroppens yteevne. Det var mer rasjonelt enn å reise til Alpene og bo lenge borte. Tronsmoen måtte tåle en del slengbemerkninger etter forsøket, og det var motstand mot høydehus. Det ble med det ene forsøket i rør.

«Foreningen til Tronsmoens bekjempelse» het det spøkefullt i Birkebeineren. Hvorfor måtte han gå så fort? Kunne han ikke bare nøye seg med å vinne? Enkelte irriterte seg over at én mann hvert år trakk ned merketida kraftig. Hvis en tok bort Tronsmoens tid, ville den blitt erstattet med sjettemann, som da hadde kommet på femteplass. I 1995 var forskjellen 38 minutter. Merketida ville blitt over ni minutter dårligere. Da hadde ti flere løpere klart merket. I 1993 var forskjellen 24 minutter og seks minutter i maksimaltid, og det rammet 13 mann. På fleip sa noen at de burde pisset under skiene hans før start.

«Neste år skal jeg ta fram de gamle skiene», sa Tronsmoen i 1999 og tenkte på sitt første Madshus-par fra 1973. På treski kunne det ikke gå så fort.

Han testet dem på noen turer før Birkebeinerrennet i 2000.
På treski, med nikkers, strømper og sin gamle røde topplue, tok Tronsmoen teten i klassa ut fra start. Det gamle utstyret fungerte særlig bra i motbakker, bare stavene var av nyere dato. Aldri hadde han hørt så mye heiing og sett så mange blide ansikter langs løypa. I utforbakken mot Kvarstaddammen ble han passert av Kåre Daling fra Beitstad i Nord-Trøndelag. Opp mot Midtfjellet gikk Tronsmoen forbi og fra igjen og stoppet på toppen for å prate med journalister i radio og fjernsyn.

«Jeg må gå videre», sa han etter et par minutters intervju. Først nedenfor Sjusjøen kjørte Kåre Daling forbi igjen, og han vant med snaue to minutter på 3.57.54. Det var en artig tur og et bevis på treskienes anvendelighet på tørrføre. Tronsmoen hadde ikke gjort eksperimentet på klisterføre, da ville tidstapet blitt mye større enn de anslåtte 20 minuttene i 2000.

«Endelig klarte jeg merket», sa flere i klassa det året.
I 2009 ledet han og falt like etter Nysetra. Blodig i ansiktet reiste han seg opp og skulle gå i motsatt retning, men ble anvist riktig.

«Åssen går det?» spurte gode hjelpere.
«Det går bra», sa Tronsmoen, uvillig til å innrømme at han var groggy og hadde fått hjernerystelse. Passeringen av Kvarstaddammen husket han ikke etterpå, derimot husket han Midtfjellet. Det ble seier det året og, i klasse 80–84 år.

Før rennet i 2011 hadde han influensa, men fikk medisiner og følte seg frisk før start. Men når kroppen føltes vissen i rennet, var det fornuftig å bryte på Skramstadseter. Da brøt han sin eneste Birkebeiner og et av sine få skirenn.

Mange har spekulert på hvordan Tronsmoen kunne bli så god. Det var en kombinasjon av sterk utrustning, talent, mye riktig trening og kroppsarbeid både i yngre og senere år. Dessuten tålte han mye trening og syntes det var morsomt å teste hvor god han kunne bli i stigende alder. Myter om eldre idrettsfolk falt i Tronsmoens kjølvann.

Han trente mye langtur. Som friidrettsutøver midt i 1960-åra løp han også intervall på 20x200 meter og fikk framgang, i kombinasjon med langkjøring. Senere på ski i 1970-åra og framover økte mengden naturlig intervall i terrenget. Det og distansetrening én gang i uka, åtte kilometer jevnt hardt i lysløypa i Alvdal midt i uka, spisset formen og styrket fysikken og psyken til renn i helgene. Likevel har jevn langtur vært Tronsmoens viktigste treningsform de siste 45 åra.

«Hvorfor går du så sakte?» sa samboer Tone Moberg på den første turen de gikk sammen på Sognefjellet i 1990-åra. Den som terper teknikk på langtur, stresser ikke. Ved å trene lite intervall, men konkurrere hyppig og gå mange langturer, har Tronsmoen bevart sin legendariske gode form i høy alder. Som pensjonist fra 1990 flyttet han snart til Oslo og byttet delvis treningsterreng til Østmarka. Uten kroppsarbeid ble rulleskigåing og styrketrening viktigere.

Han var påmeldt i Birkebeineren i 2014, og året etter ble verdensmesterskapet for veteraner i Russland prioritert. Derimot siktet han seg inn mot 2016. Høsten 2015 var Gunnar Tronsmoen 86 år og trente mest på rulleski og sykkel.

---

Staket Birken 2016
Langrenn.com legger til at Gunnar Tronsmoen nå i vinter (2016) staket hele Birkebeinerrennet på blanke ski. Tiden ble 6 timer og 25 minutter, hvilket ga 4. plass i klassen for menn 85 til 89 år.

---

Se også
* Boka Birken sin nettside hos Gyldendal
* Bokanmeldelse Birken-boka, anmeldt av Sigmund Hov Moen
* Birken-boka fra Thor Gotaas i hyllene
* Thor Gotaas lanserer ny bok om Birken