Sesongen under ett har vel egentlig bare gått en vei for min del – nedover. Men jeg har også hatt oppturer.

Det var herlig å få beskjeden om at jeg var klar for VM. Jeg var innstilt og utrolig motivert på å gjöre et skikkelig godt mesterskap.

Men:

Som det har gjort i hele år, fikk jeg en ny smell.
Jeg ble syk under höydeoppholdet i sveitsiske Silvaplana og gikk på penicelin i to uker. Jeg valgt å ikke si noe om dette til pressen under höydeoppholdet, og nå i etterkant av VM. – det kunne blitt sett på som en god unnskyldning på hvorfor ikke ting fungerte.

Da jeg startet på lördagens jaktstart kjente jeg at det ikke var så mye å gå på. Riktognok var det et greit klassisk-löpet, men da fristil-rennet startet senere på ettermiddagen sa det STOPP!

Kroppen og hodet var ikke samspilte. Jeg orket ikke tanken på å gå ut på en ny runde da jeg rundet stadion etter fem km.

Jeg vet det höres svakt og pinglete ut, men akkurat der og da var det overhodet ikke morsomt å gå på ski. Det var rett og slett et ork!

I morgen tar jeg med meg familien til varmere strök. En uke i Syden håper jeg skal gjöre susen. Rullesköytene og golfbagen er pakket. Nå blir det bare å holde det hele i gang med rolig og lystbetont barmarkstrening.

Neste onsdag drar jeg etter planen til Russland for å gå verdenscup. Planen er også at jeg skal gå femmila i Kollen.

Jeg föler meg fortsatt motivert og lysten på å gå skirenn.
Håpet er at jeg kan avslutte sesongen på en tilfredsstillende måte.