Så er jeg tilbake på hjemlige trakter igjen. Brukbart med snø og greie skiforhold.
Over én uke har jeg ligget på treningsopphold i OL-byen hos bror Bård Jørgen.
Første dagene trente jeg mye – litt i underkant av 20 timer. Så roet jeg ned til tremila, for å ha mest mulig overskudd.
Men:
Tremila ble en fæl opplevelse. Skikkelig tungt og strevsomt var det å gå. Jeg er mektig imponert over Mühlegg og Hoffmann. Jeg har aldri sett noen kjøre så hardt i de sugende motbakkene.

Så var det sprinten. De innledende rundene gikk som en drøm, men da finalen kom, var jeg både dårlig taktisk og småsliten.
Derfor gikk det heller ikke all verden. Jeg skal ikke klage over en fjerdeplass, men når jeg hadde sjansen til enda bedre plassering er det allikevel litt ergerlig å tenke på.

Jeg håper å kunne dra nytte av treningsoppholdet fra Salt Lake City. Det er fortsatt mye igjen av sesongen og kanskje ligger VM og skimter i det fjerne. Det blir tøft å komme med. Klarer jeg det, har min første ordentlige sesong i skisporet vært toppers!

Nå er det NM som gjelder. Jeg skal gå tremila og stafetten for Strindheim. Noen medaljesjanse har jeg ikke overhodet ikke. Men jeg trenger trening – hard trening, hvis jeg skal blir sterkere i sprintløypa.