Langrenn og internett
Det er slutt på de dager da internett var noe mystisk og eksotisk som bare en håndfull personer virkelig hadde bruk for. Fakta om bruk fra Norsk Gallups august-måling viser at 2.2 millioner nordmenn har tilgang til Internett. Det var 1.7 millioner på nett i August måned, og det var da ca 1 million nordmenn som brukte nettet daglig. Overordnet betyr dette at ved målingen i August var hele 26% av totalbefolkningen over 13 år innom Internett daglig, mens 47% var innom minst en gang i løpet av måneden.
Hvordan kan så Internett brukes for å fremme skisportens ve og vel?
<TABLE border=1 cellPadding=1 cellSpacing=1 style="HEIGHT: 108px; WIDTH: 547px"
ansvarlig leder
Svarene vil ligne på svarene på spørsmået:
Hvordan vil Internett påvirke alles hverdag, og gjøre hverdagen bedre?
Svarene vil inneholde ord som kunnskapsspredning, demokrati, praktisk, effektivt, underholdende kommunikasjonsfremmende. Muligens kan man til og med gå så langt som å si at det vil gjøre mange langrennsløpere bedre.
Langrenn
Demokrati:
Internett vil gi alle tilgang til lik informasjon, samtidig. Kommer det en ny smurning med spesielle egenskaper, vil alle med tilgang til internett kunne lese om riktig bruk fra dag én. Blir et skirenn flyttet fra Holmenkollen til Trysil vil de som er opptatt av å vite det kunne få den informasjonen idet avgjørelsen tas (I dag via SMS-tjenester).
Effektivt:
Lurer man på nøyaktig starttid, slipper oppmannen å svare på 300 telefoner; startlisten ligger på nettet tilgjengelig for alle som er interessert. Med en idealistisk undertone kan man si at i steden for å informere via et stykke papir (avis) som leveres til 98% av leserne som ikke er interessert i informasjonen, leveres informasjonen kun til de som etterspør den.
Underholdning:
Idrettsstjerner og idrettsprestasjoner skaper noe av den beste underholdningen som finnes. Igjen vil internett hjelpe til med å gi fler underholdning. Mener man i tillegg, noe vi gjør, at langrenn er sunn og god underholdning, skader det ikke å få noe mer av den.
Kunnskap:
Internett vil lettere samle, sentralisere, sortere, og presentere kunnskap og ekspertise slik at det spres til flere, og til de steder hvor kunnskapen gir best nytte. Slik at talenter som ikke har den rette backingen i nærmiljøet i alle fall kan ha hjelp lett tilgjengelig fra andre kanaler. Via web-baserte diskusjonsforum og databaser kan man sammenligne treningsfilosofier og smøretips, lese om teknikktreneing og se videoklipp av de områdene man trenger trening på. Man kan lese eller høre stjernen fortelle om da de var i samme situasjon som unge lovende talenter, og faktisk ta direkte kontakt via email uten at det føles plagsomt for utøveren selv.
Praktisk hjelpemiddel:
Først og fremst vil internett være et praktisk hjelpemiddel som gjør hverdagen enklere. Man kan sjekke startlisten slik at man vet naar man skal starte i god tid før man reiser, og således kan organisere dagen litt lettere. Resultatene kan man kose seg med i ro og fred fra sofakroken. Også foreldre eller pårørende som liker å følge med sine håpefulle kan gjøre dette lettere. Etterhvert merker man også at man skulle hatt den nyeste SWIX boksen, men sjappa på hjørnet er utsolgt. Vel, et par klikk et par dager før man trenger boksene, og det ligger klart når man skal hente, eller man mottar i posten.
Hvordan
Hvordan kan man oppnå de nevnte effektene fra en nett-tilpasnig av langrennssporten?
Vi må sørge for at de som sitter med ekspertisen deler den med seg. Det vil si, legger den ut på nett i presentabel og lettfattelig form. Vi må bringe ressursene til alle, og spesielt der hvor de trengs mest. Vi må hjelpe de beste smørerne, utøverne, trenerne, produsentene, og klubbene med å presentere seg, og dele med seg. Vi må la de vite hva andre, oss selv inkludert, ønsker å vite om dem.
For å få til dette må man sørge for at de som sitter med ressursene har en egen interesse av å dele med seg. Hvorfor skal Frode Estil fortelle om sine egne tanker og treningsfilosofi, hvis det eneste han oppnår er at noen kopierer det han gjør og blir nesten så gode eller bedre? Vel, han må få noe igjen for jobben. Det kan være i form av:
•Anerkjennelse for at han er en ekspert, en som andre ser opp til og spør om faglige råd
•Skryt og heltestatus i lokalmiljøet fordi han gjør det lett for interesserte å følge med på hans underholdning
•Egenutvikling i datakyndighet, som senere kan være til hjelp i jobbsammenheng
•Penger, i form av økte sponsorinntekter fordi man gir sponsorene en bedre profilering enn man kunne før.
•Økt selvfølelse fordi man synes det er kult å se bilder av seg selv, og lese om seg selv på nettet
•Likeledes bør man legge til rette for at trenere, smørere, fysioterapeuter, klubber og ledere får de samme mulighetene, stimulert av de samme insentivene.
Et interessant spørsmål er:
Hvem er best posisjonert for å gjøre denne jobben?
Skiforbundet vil naturlig nok være godt posisjonert til selv å gjøre denne jobben. De har en god database med informasjon om alt fra utstyrsleverandører, klubbkontakter, sponsorrelasjoner osv. Skiforbundet er dessuten en organisasjon som ikke behøver å levere overskudd til utålmodige aksjonærer, men fokuserer på å fremme skisportens ve og vel. Så kan man gjerne diskutere om det er den mest effektive måten å drive en virksomhet på, men slik er det nå en gang. Utfordringen her blir å få ressurspersonene til å bidra, da de kan ha vanskelig for å se hva de selv har igjen for det direkte.
Aktive utøvere vil selvfølgelig også være godt posisjonert til selv å gjøre jobben, det vil si dele med seg av sin egen kunnskap. De kjenner seg selv og andre utøvere, har tette relasjoner med trenere og smørere, utstyrsleverandører og sponsorer. For å få til dette må man ansette ressurspersoner til å ta seg av den tekniske oppfølgingen, samt den redaksjonelle produksjonen. Man må etablere en virksomhet, som må ha inntekter for å dekke utgifter.
Her vil utøvere og andre ressurspersoner ha en egen interesse av å gi av seg selv, da de som aktive eiere I organisasjonen vil få mer igjen hvis ting gjøres effektivet og tjenesten blir bra.
Langrenn.com
ønsker å bidra i denne prosessen med å levere en tjeneste det er behov for. Som i fotball, tror vi det er behov for et initiativ både fra forbundets side, og fra de aktive selv. Tjenestene som leveres bør være komplementære, og et samarbeid er den beste løsning.