Leserinnlegg og kronikker gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Langrenn.com her

I en tid der det diskuteres mye om veien videre i langrenns Norge og i en del andre land, tenker jeg det kan være på tide å tenke nytt i konkurransetilbudet for de som er rett bak verdenscupløperne. 

I den forbindelse mener jeg vi bør kutte Skandinavisk cup og de andre cuper som er tilsvarende i Europa, og erstatte disse med en Europacup.

Hvis vi ser på årets Skandinavisk cup var det for eksempel 176 herrer i Falun ene dagen, der 104 var norske. På damesiden var det 88 deltakere den ene dagen med 52 norske på start. Sammenlagt damer: Blant de 20 beste var det 14 norske. Blant de 10 beste damene i Skandinavisk cup var det bare norske damer. Blant de 20 beste herrene sammenlagt i Skandinavisk cup var det 19 nordmenn, og blant de 15 beste: bare nordmenn. 

Dette viser etter min mening at Skandinavisk Cup ikke gir den markerte økningen i nivå på rennene kontra Norgescupen på de utøverne som ligger rett bak verdenscup-gjengen, da det stort sett er de samme i toppen i Skandinavisk cup som i Norgescupen. I tillegg er det en stor kostnad på Skandinavisk cup, og når da det sportslige nivået ikke er mye høyere enn i Norgescupen, bør Skandinavisk cup erstattes med noe annet. 

For å bli en stabil løper som kan hevde seg i verdenscupen når sjansen kommer, bør etter min mening de nest beste få et best mulig konkurransetilbud på høyeste mulige nivå, og da vil en Europacup være veien å gå. Man vil utvikle de nest beste bedre med en Europacup, og i en tid der de på elitelaget er blant de beste i verden, gir ikke Skandinavisk cup nok igjen for de kostnader og nivået på denne cupen kontra Norgescupen. Likevel trenger vi i et høyest mulig nivå på konkurranser rett under verdenscupen, og der kommer Europacupen inn.

I en Europacup trenger det ikke å være så mange flere enn renn enn i dagens Skandinaviske cup. Alle land vil kunne få kvoter på for eksempel fire til seks løpere av hvert kjønn. En større nasjonal kvote kan foreligge når det er renn i de ulike land. FIS må komme på banen og finne en modell som gjør at de som blir tatt ut, kan få dekt mest mulig, dette sammen med de ulike særforbund, men jeg tror FIS må tungt inn her. De nasjonale kvoter vil dekkes i sin helhet av de miljøer som får løpere med. 

De nasjonale cupene, som blant annet Norgescupen, blir sentrale i uttaket til Europacupen. Dette betyr og at landslagsløpere som ikke får gå verdenscup må stille på Norgescupen og kvalifisere seg etter en resultatbasert modell. Det vil kunne være et system som gjør at de for eksempel tre til fem beste løperne i Europacupen får sjansen i verdenscupen. 

Det vil ligge muligheter i TV rettigheter og inntekter i en tid der flere kanaler byr på de ulike idretter. De Norgescup-helgene som har hatt TV dekning, har vel hatt stor oppslutning og dermed skulle alt ligge til rette for inntekter på denne cupen. Jeg tror og at en Europacup vil stimulere andre nasjoner som ønsker å komme opp på et høyere nivå, og denne cupen vil da omfavne alle andre land og, spesielt om FIS går inn med midler til reiser og opphold for deltakere som blir tatt ut på kvotene.

Jeg tror dette forslaget vil kunne på sikt heve langrennssporten og øke interessen for langrenn.

Av Renè Hillestad