Hei!

Gårsdagen var en en rolig dag. Droppa helt å trene. All skitesting overlot
jeg til Hein Bergersen, min personlige smører. Jeg stoler 100 prosent på at den
delen er i trygge hender. I stedet gikk jeg en lang tur på sjøen rett utenfor
deltagerbyen. Der møtte en forfrossen gammel gubbe som satt og fisket. Jeg ble
stående og prate en stund. Det vil si jeg snakket dårlig norsk/engelsk, og han
enda dårligere finsk/engelsk. Men vi mente vel begge at vi forsto hverandre.

Etterhvert ga gubben pilkestikka til meg, og som den storfiskeren jeg er, dro
jeg opp fire feite fine abborer i løpet av kort tid. Snittvekta var vel cirka 50
gram. Da lo gubben godt.
Disse vil jeg ikke gi til
katta engang, sa han. Da gikk jeg hjem.

Etter mye grubbling etter 15 kilometeren har det vært godt å koble helt av.
Tror det er mye viktigere enn trening akkurat nå. Også i går måtte jeg å svare
på de samme gamle spørsmålene som dukker opp hver gang det går dårlig. Om
trening og livsstil. Og det er vel ikke så rart heller. Ettersom jeg sjøl har
lagt noe av skylden på for mye stress og utenomsportslige aktiviteter tildlig i
høst.

Jeg har alltid vært glad i å prøve og oppleve nye ting. Og det mangler ikke
på tilbud eller muligheter. Ofte går det i hundre. Mamma sier alltid til meg at
det går ikke an å leke seg gjennom livet. Det er sikkert sant det, men jeg må da
få lov å prøve. Og jeg tror det er viktig for meg som skiløper at jeg kan ta meg
tid til å gjøre andre ting ved siden av treningen. Men i år har det gått litt
over styr. Det skjønner jeg nå, og det må jeg ta lærdom av. Jeg får be om
audiens hos naboen, Bjørn Dæhlie, og få et kurs i strukturering av hverdagen.

Uansett mener jeg at livet er mer enn bare langrenn. Det er rom for det. I
dag er det en ny dag med nye muligheter. Gårsdagen er glemt, og jeg vil igjen gå
ut med gull i blikket. Jeg går heller på en ny smell etter et ærlig forsøk på å
vinne, enn å «safe» inn til en fjerde eller femteplass. Det er tross alt VM.

Hilsen Thomas