Min historie.
Som 8-9 åring byrja eg på skitrening i IL Viljar, og starta etter kvart i lokale renn. I motsetnad frå mange av dei andre på landslaga var eg absolutt inga barnestjerne, men ofte fleire minutt bak vinnaren. Miljøet i Viljar gjodre sitt til at å gå på ski var artig likevel. Den tida var det ski om vinteren og fotball om sommaren, og å kombinere desse idrettane reiv eg på til eg var 19. Ei stund var det berre hest og hest i hovudet mitt, men skikarriera overlevde såvidt. Hesten måtte på slakthuset….
Vidaregåande tok eg på Voss gymnas si idrettslinje. Var heldig som slapp å flytte på hybel, og tilbodet på Voss var meir enn godt nok. Det var då eg fekk litt meir dreis på treninga, og sakte men sikkert klatra oppover resultatlistene. Tilslutt vart eg norgesmeister som junior i 1999. I fjor var eg på damelaget i og med det ikkje var rekruttlag. Fekk då med meg nokre verdscuppoeng, og målet for meg i år er å ta fleir enn det eg gjorde i fjor. No er det snart NM og eg trur både eg og resten av Økokraftlaget er godt førebudd.
Skal eg gi nokre gode råd på bakgrunn av min historie må dette vere: – gi ikkje opp sjølv om du er eit stykke ned på resultatlista. – allsidighet er viktig!
– ha det kjekt på ski, då kjem resultata etter kvart!! LYKKE TIL!