I vinter ble Linn Svahn nummer to i verdenscupen. Nå skal brødrene Ingebrigtsen gjøre Sveriges stjerneløper enda raskere til VM i Trondheim.

I vinter var Linn Svahn den eneste som kunne utfordre USAs Jessie Diggins i kampen om sammenlagtseieren i verdenscupen. Det til tross for at det var svenskens første fulle sesong etter et skade- og konkurranseavbrekk på nesten to år. 

Kommende vinter er det VM i Trondheim som all trening legges opp etter. Nå tar 24-åringen i bruk norske metoder for å sikre suksess.

I den sammenheng blir de norske friidrettsbrødrene Ingebrigtsen sentrale for den svenske skistjernen: Måten de trener på, med doble terskeløkter flere ganger i uka, blir en sentral del av sesongoppkjøringen mot vinterens VM i Trondheim for Svahn.

Doble hardøkter er noe utholdenhetsutøvere har drevet med lenge. I langrenn er det imidlertid delte og sterke meninger om treningsmetoden er verd risikoen. Men Svahn og hennes trener Ola Ravald lar seg ikke skremme.  

Kort oppsummert går opplegget til brødrene Ingebrigtsen ut på at utøveren kjører to hardøkter på samme dag, begge på terskelintensitet. Hensikten med det, er å få mer tid på høyere fart og intensitet, uten at det blir for belastende. Ofte bruker man da laktatmålinger for å være sikker på at intensiteten holdes på riktig nivå. 

Les også: Inspirert av Ingebrigtsen? Det er ingen dum idé

Saken fortsetter under

– Langrenn tenker gammeldags
Ola Ravald har en mannsalder bak seg som trener både i langrenn og skiskyting, og har klokkertro på prosjektet som han og Svahn legger opp til i år. 

– Jeg har ikke oversikt over hvordan alle trener, men generelt kan man si at vi har vært litt konservative og gammeldagse når det gjelder langrennstrening. Og jeg synes det som skjer med treningen i friidrett er spennende. Nå er det så klart forskjeller mellom løping og langrenn, men jeg tror det går an å utvikle mer enn vi har gjort, sier Ravald. 

Der trekker trenerveteranen fram de norske skiskytterne: 

– Jeg vet at de norske herrene på IBU-Cupen kjørte en del dobbelt terskel og at det var noe de fikk god effekt av. Om vi tar for eksempel Johan-Olav Botn, som har utrolig høy fart i sporet, så vi at han trente terskeløkter på ettermiddagen når han hadde konkurrert på formiddagen, sier Ravald. 

Har mer å hente
Etter evaluering av vinteren som gikk, har Svahn og Ravald kommet fram til at den totale kapasiteten er et utviklingsområde for henne i år. 

– Slik planen er nå, handler det om å legge inn doble terskeløkter i oppbyggingsperioden. Da tenker jeg at vi skal kjøre to eller i enkelte tilfeller tre «doble terskeløktdager» i uka. Det kan bety at vi for eksempel kjører en skøyteøkt med 45-50 minutter på terskelintensitet på formiddagen, og så en økt med staking, løping eller klassisk på ettermiddagen. Også den med 45-50 minutter på terskel. Det betyr at det blir mellom halvannen og to timer per dag. Og da er det veldig viktig at belastningen ikke blir for høy. Så på de øktene tror jeg det er viktig at vi gjør laktattester for å være sikre på at intensiteten holdes på riktig nivå, sier Ravald om opplegget til Linn Svahn denne sesongen. 

Se også: – Gjør du det riktig, er det en gulløkt. Bommer du, kan det spolere sesongen

Saken fortsetter under

Marit Bjørgen trente seg i senk
Marit Bjørgen gikk på en smell etter at hun kjørte et opplegg basert på harde intensitetsbolker. I flere sesonger, fra 2006 og helt fram til OL 2010 i Vancouver, slet Bjørgen med formsvikt og underpresterte.  

Måten Ingebrigtsen-brødrene og andre friidrettsutøvere trener doble hardøkter, skiller seg imidlertid fra trenden med doble hardøkter som herjet på starten og midten av 2000-tallet. 

Samtidig er Norges tidligere landslagstrener i langrenn Geir Endre Rogn klar på at heller ikke dagens metoder er fri for risiko. 

Han forklarer totalbelastningen over tid gjør det krevende å få slike opplegg til å lykkes i lengden. Han frykter derfor at det vil gå hardt utover mange, og advarer mot å kaste seg hodestups og ukritisk på bølgen.

– Mange har nok glemt hvor mange som brente seg på denne typen opplegg. Marit Bjørgen er kanskje det mest slående eksempelet fra den siste bølgen, som herjet i årene rundt 2005.

Les mer:
Advarer mot populær treningstrend: – Det kommer til å ligge mange i grøfta etter denne bølgen også