Det er ingen dårlig i ide, sier tidligere landslagstrener i langrenn: Overfører du det beste fra treningen til gull-grossisten Jakob Ingebrigtsen, kan det gi stor framgang i skisporet.

Fenomenet Jakob Ingebrigtsen tok OL-gull på 5000 meter under OL i Paris. Han har fra før tatt vanvittige seks (!) EM-gull. Etter årets europamesterskap i Roma er 23-åringen blitt tidenes første mannlige utøver til å vinne seks øvelser i EM. 

Treningsopplegget til Jakob og resten av løpebrødene Ingebrigtsen har fascinert og inspirert skimiljøet i flere år. Og ifølge tidligere landslagstrener i langrenn Geir Endre Rogn har skiløpere mye å hente der – forutsatt at man tilpasser opplegget til de arbeidskravene som gjelder for langrenn. 

Geir Endre Rogn var landslagstrener for kvinner elite fram til 2020. Han driver nå treningsveiledning gjennom sitt foretak Topptrent.com, og er treningsekspert på Langrenn.com.

Relevant, men ikke direkte overførbart
Selv om Rogn mener det er mye i Ingebrigtsens treningsopplegg som er relevant for langrenn, advarer han mot å kopiere friidrettsguttas opplegg økt for økt. 

– I Norge har vi en god mal på hvordan langrennstrening bør leges opp, og hva som gir resultater i langrenn. Hvis man legger den modellen til grunn, kan det være spennende å trekke inn elementer fra andre idretter der det gir mening, sier Rogn, og fortsetter: 

– Men jeg er klar på at man skal passe seg veldig for å kopiere det Ingebrigtsen-brødrene gjør helt og fullstendig. Langrenn har en del særegenheter som gjør at treningen bør legges opp litt annerledes, og at elementer man trekker inn fra andre idretter må tilpasses langrenn. 

Se også: 
– Gjør du det riktig, er det en gulløkt. Bommer du, kan det spolere sesongen

Mye å lære
Samtidig ser Rogn at mange langrennsløpere med fordel kan bli bedre på kontroll på hvordan trenginga faktisk fungerer. 

– Det viktigste man kan trekke ut av opplegget til Ingebrigtsen-brødrene, er at de har standardøkter de kjører veldig ofte. Det gjør at de alltid har full kontroll på at kroppen er i balanse og at de tåler den treninga de gjør. Da kan de gjøre grep veldig fort om de ser noe gå i feil retning, sier han. 

På det området ser Rogn at en del langrennsløpere har mye å hente. 

– Mange langrennsløpere er ikke gode nok på standardøkter. De er ikke gode nok på å være nøye med gjennomføringen, og de gjør dem ikke ofte nok, slik at de har for lite data til å kunne sammenlikne resultater fra gang til gang. Da blir det lett å bortforklare avvik og sette inn korrigerende tiltak for sent, forklarer Rogn.

Les mer:
Treningstrender: Det beste fra Ingebrigtsen, van der Poel og triatlon

Saken fortsetter under

Hvordan kan man overføre disse elementene fra friidrett til langrenn? 
– Man kan for eksempel legge inn faste standardøkter på tredemølle, slik at alle variabler er like hver gang. Ute kan ofte vær og vind gjøre at puls og intensitet varierer fra gang til gang selv om økta er lik. Da blir det lettere å bortforklare hvorfor man ikke har framgang. 

Men langrennsløpere vil imidlertid trenge noen flere standardøkter enn Ingebrigtsen-brødrene for å dekke opp for flere stilarter, delteknikker og konkurranseformater, samt større variasjon i terreng og løypeprofiler. 

Konkret hvilke elementer ville du tatt ut fra de opplegget til Ingebrigtsen og inn i langrennstreningen?
– Fra Ingebrigtsen bruker vi gjerne økter som bygger på deres filosofi om å få akkumulert mye tid på konkurransefart. De kjører ofte kortere drag og kortere pauser enn det som har vært vanlig i langrenn. Det gjør at du får mye tid på høy fart uten at økta koster like mye. Da blir ikke økta like intensiv, og det korter ned på restitusjonstida, slik at du raskere kan være klar til neste økt.

Rogn poengterer at man med fordel kan legge inn en del slike økter med konkurransefart også på sommeren. 

– Går man en del på konkurransefart om sommeren, får man mer ut av de hardøktene man gjør på høsten fordi man er trygg på gjennomføring både teknisk og fysisk. Det er positivt for mange, sier han. 

Rogn legger også til at for gutta er slike økter blitt ekstra relevant. Etter at FIS innførte like distanser for kvinner og menn, går menn nå 10km i stedet for 15km, og det stiller større krav til fart. 

Les mer:
Advarer: – Mange trener gode enkeltøkter dag etter dag. Men det er ikke nødvendigvis nok

Saken fortsetter under

Så oppsummert: Hva er det viktigste som Ingebrigtsen kan tilfører langrenn?
– Det er to ting: Det ene er det å ha et klart system, en klar plan og tanke bak alle øktene man gjør. Det andre er å bli god på gjennomføringen av standardøktene og gjøre dem ofte nok, slik at du har nok og god nok data til å se at du tåler treninga og har framgang, eller i hvert fall ikke går tilbake, sier tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn, og legger til: 

– Det er altfor mange langrennsløpere som har for dårlig kontroll på det de gjør. De bare trener godt og håper det skal gi framgang. Men trener du 1000 timer i året på lykke og fromme, så er det stor fare for at du bommer på noe.  

Se også: 
Treningstrender: De beste langrennsøktene

Interessert i trening og treningstrender? Her har vi samlet stoff om trening, treningsmetoder, forskning og utvikling. 

Geir Endre Rogn er treningsekspert på Langrenn.com. Han har trenerutdanning med fordypning i langrenn og mastergrad i coaching og psykologi fra Norges idrettshøgskole og lang erfaring i yrket: Rogn var trener for kvinnenes elitelandslag to sesonger, fram til mai 2020, og for juniorlandslaget i to år før det, samt at han har åtte år bak seg som trener på NTG Geilo. Nå driver Rogn treningsveiledning gjennom sitt foretak Topptrent.com, og følger opp alt fra eliteløpere til yngre utøvere og spreke amatører innen langrenn, skiskyting og løping.

Oppdatert 22:40, 13. juni, 2024