Sverige kommer som storfavoritt, Norge jakter, og flere outsidere lukter medalje. Damestafetten kan bli dramatisk fra første meter.

Kvinnenes stafett er mer åpen enn herrenes. Men Sverige tok alle seks gullene på kvinnesiden under VM i Trondheim i fjor, og må regnes som favoritter igjen.

Den lengre etappedistansen på 7.5 km vil gjøre det vanskeligere for de svakere lagene å henge med. Det betyr at man må ha fire løpere som kan følge topplagene i 2.5 km lenger enn før dersom man skal kjempe om medaljer.

Lørdag 14. februar
12:00 – 4 x 7.5 km stafett – Kvinner
Startlister, resultater og detaljer

Se også: Disse går OL-stafetten

Totalt er det 19 lag som skal gå. Her er lagoppstilling for alle lagene.

OM ØVELSEN

Dette er første gang den olympiske stafetten går over 4 x 7.5 km. Tidligere var distansen 4 x 5 km, og helt i starten besto lagene av bare tre løpere. Som følge av likestilling av distansene mellom kjønnene er etappene nå utvidet til 7,5 km.

De to første etappene går i klassisk stil, før de to siste går i fristil (skøyting).

Sovjetunionen – og senere Russland – har dominert store deler av historien i kvinnenes stafett.

Men med deres lag ute av konkurransen har andre nasjoner tatt over. Sverige vant VM i fjor og har på papiret det sterkeste laget. Samtidig ble de overraskende slått av Norge i Planica i 2023, så dette handler om mer enn bare navnene på startlisten. Noen løpere blir også ekstra nervøse når de konkurrerer for landet sitt og lagvenninnene sine. De vet at én feil kan koste hele laget dyrt.

Olympiske mestere kvinner – 4 x 5 km stafett

(3 x 5 km 1956–1972)

1956 – Finland (Sirkka Polkunen, Mirja Hietamies, Siiri Rantanen)
1960 – Sverige (Irma Johansson, Britt Strandberg, Sonja Ruthström-Edström)
1964 – Sovjetunionen (Alevtina Koltsjina, Jevdokija Meksjilo, Klavdija Bojarskikh)
1968 – Norge (Inger Aufles, Babben Enger Damon, Berit Mørdre Lammedal)
1972 – Sovjetunionen (Ljubov Mukhatsjeva, Alevtina Oljunina, Galina Kulakova)
1976 – Sovjetunionen (Nina Fjodorova, Zinaida Amosova, Raisa Smetanina, Galina Kulakova)
1980 – DDR (Marlies Rostock, Carola Aning, Veronika Schmidt, Barbara Petzold)
1984 – Norge (Inger Helene Nybråten, Anne Jahren, Brit Pettersen, Berit Aunli)
1988 – Sovjetunionen (Svetlana Nagejkina, Nina Gavriljuk, Tamara Tikhonova, Anfisa Reztsova)
1992 – OSS (Elena Välbe, Raisa Smetanina, Larisa Lazutina, Ljubov Egorova)
1994 – Russland (Elena Välbe, Larisa Lazutina, Nina Gavriljuk, Ljubov Egorova)
1998 – Russland (Nina Gavriljuk, Olga Danilova, Elena Välbe, Larisa Lazutina)
2002 – Tyskland (Manuela Henkel, Viola Bauer, Claudia Künzel, Evi Sachenbacher-Stehle)
2006 – Russland (Natalia Baranova-Masalkina, Larisa Kurkina, Julia Tchepalova, Evgenija Medvedeva)
2010 – Norge (Vibeke Skofterud, Therese Johaug, Kristin Størmer Steira, Marit Bjørgen)
2014 – Sverige (Anna Haag, Ida Ingemarsdotter, Emma Wikén, Charlotte Kalla)
2018 – Norge (Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Ragnhild Haga, Marit Bjørgen)
2022 – Russland (Julia Stupak, Natalia Nepryaeva, Tatiana Sorina, Veronika Stepanova)

Verdensmestere kvinner stafett

(3 x 5 km 1954–1970, 4 x 5 km 1974–2023, 4 x 7.5 km fra 2025)

1954 – Sovjetunionen (Ljubov Kozyreva, Margarita Maslennikova, Valentina Tsareva)
1958 – Sovjetunionen (Radja Eroshina, Alevtina Koltsjina, Ljubov Kozyreva)
1962 – Sovjetunionen (Ljubov Baranova, Maria Gusakova, Alevtina Koltsjina)
1966 – Sovjetunionen (Klavdija Bojarskikh, Rita Atsjkina, Alevtina Koltsjina)
1970 – Sovjetunionen (Nina Fjodorova, Galina Kulakova, Alevtina Oljunina)
1974 – Sovjetunionen (Nina Fjodorova, Nina Seljunina, Raisa Smetanina, Galina Kulakova)
1978 – Finland (Taina Impiö, Marja-Liisa Hämäläinen, Hilkka Riihivuori, Helena Takalo)
1982 – Norge (Anette Bøe, Inger Helene Nybråten, Berit Aunli, Brit Pettersen)
1985 – Sovjetunionen (Tamara Tikhonova, Raisa Smetanina, Lilia Vassiltsjenko, Anfisa Reztsova)
1987 – Finland (Pirkko Määttä, Marja-Liisa Kirvesniemi, Jaana Savolainen, Marjo Matikainen)
1991 – Sovjetunionen (Ljubov Egorova, Raisa Smetanina, Tamara Tikhonova, Elena Välbe)
1993 – Russland (Elena Välbe, Larisa Lazutina, Nina Gavriljuk, Ljubov Egorova)
1995 – Russland (Olga Danilova, Elena Välbe, Larisa Lazutina, Nina Gavriljuk)
1997 – Russland (Olga Danilova, Larisa Lazutina, Nina Gavriljuk, Elena Välbe)
1999 – Russland (Olga Danilova, Larisa Lazutina, Anfisa Reztsova, Nina Gavriljuk)
2001 – Russland (Olga Danilova, Larisa Lazutina, Julia Tchepalova, Nina Gavriljuk)
2003 – Tyskland (Manuela Henkel, Viola Bauer, Claudia Künzel, Evi Sachenbacher)
2005 – Norge (Vibeke Skofterud, Hilde G. Pedersen, Kristin Størmer Steira, Marit Bjørgen)
2007 – Finland (Virpi Kuitunen, Aino-Kaisa Saarinen, Riitta-Liisa Roponen, Pirjo Manninen)
2009 – Finland (Pirjo Muranen, Virpi Kuitunen, Riitta-Liisa Roponen, Aino-Kaisa Saarinen)
2011 – Norge (Vibeke Skofterud, Therese Johaug, Kristin Størmer Steira, Marit Bjørgen)
2013 – Norge (Heidi Weng, Therese Johaug, Kristin Størmer Steira, Marit Bjørgen)
2015 – Norge (Heidi Weng, Therese Johaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Marit Bjørgen)
2017 – Norge (Maiken Caspersen Falla, Heidi Weng, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Marit Bjørgen)
2019 – Sverige (Ebba Andersson, Frida Karlsson, Charlotte Kalla, Stina Nilsson)
2021 – Norge (Tiril Udnes Weng, Heidi Weng, Therese Johaug, Helene Marie Fossesholm)
2023 – Norge (Tiril Udnes Weng, Astrid Øyre Slind, Ingvild Flugstad Østberg, Anne Kjersti Kalvå)
2025 – Sverige (Emma Ribom, Frida Karlsson, Ebba Andersson, Jonna Sundling)

FAVORITTER

Sverige

Fire sterke løpere. Det har vært hard kamp om plassene på laget, noe som alltid styrker totalnivået. De har den beste ankerkvinnen i Jonna Sundling, som vet at hun kan vinne en spurt mot hvem som helst. Spørsmålet er om distansestjernene Frida Karlsson og Ebba Andersson er sterke nok til å gi Sundling en luke før siste etappe.

Norge

Tradisjoner og bredde er Norges styrker. Men Therese Johaug er borte, og hun er vanskelig å erstatte. De har ikke en naturlig ankerkvinne som Sundling. Medalje er absolutt innen rekkevidde, men gull vil være en overraskelse denne gangen.

Finland

Svært sterke klassiske løpere, som vanlig. Johanna Matintalo har fått et løft etter sin første verdenscupseier i Goms like før lekene. Finland har imidlertid slitt med å finne sterke nok løpere i skøyting. De vil trolig være med i toppen lenge – men klarer de å fullføre med medalje?

UTFORDRERE

Tyskland

Har dukket opp med sterke prestasjoner fra tid til annen, og tok gull i Salt Lake City i 2002. Coletta Rydzek er en rask avslutter og et sterkt kort. Laura Gimmler har vært på pallen denne vinteren. Tyskerne ville trolig hatt større fordel av 4 x 5 km, da flere av løperne er mer sprintertyper.

USA

Med Jessie Diggins i fri teknikk over 7,5 km er det få som kan følge henne. Spørsmålet er hvordan de tre lagvenninnene hennes vil prestere. Vi har sett gode resultater fra noen av dem, men alle må levere bedre enn tidligere denne vinteren om det skal bli medalje.

Sveits

Overrasket mange med resultatene under VM i Trondheim i fjor. Hele laget har tatt et nivå opp, og de unge løperne er nå gode nok til å følge tetgruppen – avhengig av tempoet i løpet. Som for Tyskland ville 4 x 5 km passet dem bedre enn 4 x 7,5 km.