Stefania og Silvio Fauner og i tillegg 4 servicefolk utgjør en liten
italiensk koloni i spisesalen på Gålå Høgfjellshotell og hytter. De holder seg
mye for seg selv og kontakten mellom italienere, nordmenn, tyskere, sveitsere,
spanjoler og slovenere synes å være liten. Man har tydeligvis nok med seg
selv& Kanskje er det noen språkbarrierer også?

Men på forespørsel om hun vil ta en prat med Langrenn.com er det bare smil og velvilje. Hun stråler, som den sola vi så gjerne skulle sett mer av her på Gålå. Hun unnskylder seg for de begrensede engelskkunnskapene sine, og gestikulerer ivrig for å forklare tydeligere hva hun er ute å poengtere. Hun sier at hun leser litt engelsk nå, men at studiene nok går litt tregt. I Piemonte i nord-Italia er det ikke vanlig å kunne engelsk, kan de et fremmedspråk så er det fransk. Ikke så rart med den beliggenheten helt nordvest i landet. Grensa til Frankrike går 12km fra Cuneo der hun bor.

Også Stefania er her i Norge for å forberede seg til verdenscuprennene på Beitostølen og Lillehammer. Hun kom hit 8. november, og etter en dag på Geilo reiste hun hit til Gålå hvor forholdene helt klart er mye bedre sier hun. Her er det fine løyper, nok snø og ikke minst et hyggelig hotell med god mat.

Hun leter etter formen og bruker disse dagene til å spisse litt. I dag, søndag, skal hun delta i jentenes testrenn over 7km. Og hun håper at noen harde gjennomkjøringer nå skal sørge for at hun kan være med i toppen de kommende rennene. I tillegg forteller hun at hun liker å trene i mørket med hodelykt, da er det lettere å konsentrere seg om treningen, om arbeidsoppgavene. I Italia er det ikke vanlig å gjøre dette, men her i Norge har hun forstått at det er en viktig del av forberedelsene og hun har tatt etter denne formen for trening med stor glede.

Når det gjelder hennes mål for sesongen ser hun svart på mulighetene til å kunne hevde seg i verdenscupen sammenlagt, men at hun ønsker å hevde seg i toppen på de mer «normale» distansene. Hun mener at det er umulig å beherske alle distanser fra 1km – 45km, og at langrenn tradisjonelt er en idrett som dreier seg om utholdenhet mer enn hurtighet og kraft. Hun er enig med Johan Mühlegg i at det er viktigere å sørge for gode TV-dekninger fra rennene, enn hele tiden å skape nye konkurranseformer. Sprint og jaktstart og «formel-1 opplegg» er bomskudd fra FIS sin side mener hun. TV-seerne ville elske langrenn som det er hvis de hadde fått det presentert skikkelig.

Hun trener 60% klassisk og 40% fri
teknikk, fordi hun naturlig behersker fristil bedre enn klassisk. Hun jobber mye
med å forbedre sin klassiske teknikk, og sier at operasjonen i føttene i `94
satte henne kraftig tilbake i denne stilarten. Dette er en holdning til idretten
sin som mange bør merke seg, man jobber hardest med de svakeste sidene sine.
Treningen skal være gøy, og mestring er en viktig motivasjonsfaktor, men hvis
man hele tiden jobber med det for øyet å bli stadig sterkere på sine svakeste
sider vil man til slutt nå sitt potensiale.

Njål Engløk, Langrenn.com