Den siste tida har debatten rundt forekomsten av spiseforstyrrelser i langrenn rast både i media og i skimiljøet.  Flere utøvere har stått fram og fortalt om sine utfordringer, andre at trenere og ledere har oppfordret til å gå ned i vekt for å prestere bedre, eller at de opplever at Skiforbundet og trenere har feid…

Den siste tida har debatten rundt forekomsten av spiseforstyrrelser i langrenn rast både i media og i skimiljøet. 

Flere utøvere har stått fram og fortalt om sine utfordringer, andre at trenere og ledere har oppfordret til å gå ned i vekt for å prestere bedre, eller at de opplever at Skiforbundet og trenere har feid problemet under teppet og hysjet det ned.  

Tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn er klar på at slike problemer eksisterer og eksisterte i hans tid som landslagstrener, men er ikke udelt enig i at Skiforbundet ikke har tatt tak i utfordringene rundt spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd i langrenn. 

– Det jobbet vi steinhardt med hele den tida jeg var landslagstrener. Vi pratet om mye temaet, både i fellesskap og i trenersamtaler med utøverne. Der det var ekstra behov, ble ressurser fra Olympiatoppen koblet på, sier han til Langrenn.com. 

Rogn var landslagstrener i fire år, de to første for juniorlandslaget og de to siste for kvinnenes elitelandslag, fram til juni 2020.

Han forteller at han sto knallhardt på kravene overfor sine løpere og i forbindelse med uttak. 

– Det var løpere som ikke ble tatt ut til landslag, junior-VM og andre internasjonale konkurranser, nettopp fordi de ikke oppfylte kravene. At unge løpere kan ha en helse som gjør at de ikke bør gå skirenn, er skremmende. Spiseforstyrrelser er uansett alvorlig, men når det er snakk om en kropp som fortsatt er i vekst og utvikling, blir konsekvensene for helsa ekstra store. Ett tilfelle er ett for mye, men dessverre er det er for mange sånne tilfeller, sier Rogn. 

Rogn mener mye har skjedd både når det gjelder økt oppmerksomhet rundt problematikken og kompetanse på feltet blant trenere og i støtteapparatet. 

– Det er et helt annet kunnskapsnivå nå enn på 1970- og 80-tallet, den tida de verste eksemplene som er trukket fram i media i det siste er fra. Men det er dessverre nok av nyere eksempler også, sier han. 

I forkant av sesongen 2015/16, innførte Skiforbundet ordningen med helseattesten i langrenn. For kombinert ble helseattesten innført fra og med fjorårssesongen. I tillegg brukes den også av skiskyting, orientering og friidrett. 

Formålet med helseattesten er å avdekke og fange opp utøvere som har utfordringer rundt ernæring, vekt, trening, forstyrret spiseatferd eller andre forhold som er relevant for å vurdere om utøveren er helsemessig skikket til å representere sitt særforbund. 

Må ta grep på lavere nivå
Etter åtte år som trener på NTG Geilo og fire år som landslagstrener, har Rogn forståelse for at unge løpere kan ledes til å tro at det å gå ned i vekt vil gi prestasjonsheving. Å veilede dem til å innse at det er en feil retning å gå, er derfor ekstremt viktig, og at det ikke er begrenset til utøvere som er aktuelle for uttak. 

– Vi er nødt til å få bukt med dette problemet i så stor grad som mulig, og da er det ikke nok at bare de beste får oppfølging når de ikke får godkjent helseattesten sin. Jeg håper at det nå blir tatt grep som gjelder også i nasjonale renn, sier Rogn, og etterlyser flere tiltak på lavere nivå.

– Klubbtrenere og foreldre må få mer kunnskap, slik at de kan hjelpe sine utøvere. Det er vanskelig for en ung utøver som ser framgang ved å gå ned i vekt å forstå at det er en farlig vei å gå. Det baller fort på seg, sier han. 

Rogn forklarer at for eksempel sommertrening i motbakker vil kunne gå litt bedre i en startfase når man går ned i vekt, men ofte vil dette gi mindre kraft og fart i skirenn som går i varierte løyper. Han understreker videre at framgang gjennom vektnedgang en kortvarig løsning, som aldri vil fungere over tid verken helse- eller prestasjonsmessig.

– Det er en sunn og sterk kropp som gjelder for å kunne prestere stabilt over tid. Men å få de yngre utøverne til å skjønne det, kan være vanskelig. Særlig når de ser at de får framgang ved å være lettere, og/eller de ser profilerte løpere som ikke bare er sunne forbilder, sier han. 

Av den grunn skulle Rogn også gjerne sett en form for internasjonal enighet om helsebaserte kriterier for å få delta i internasjonale renn. Han trekker fram at det var stor interesse for den norske modellen med helseattest da Skiforbundet presenterte den på den internasjonale samlingen for rundt 20 ulike juniorlandslag, men at det ser ut til å gå tid fra interesse til handling.  

– Så vidt jeg vet, er det bare de skandinaviske forbundene som har et system for å stoppe folk på grunnlag av hensyn til utøvernes helse. Det virker som mange nasjoner er ikke villige til å si nei til utøvere som presterer og leverer gode resultater.

Les også: 
Kommentar i debatten om spiseforstyrrelser: Hva kreves for å bli en god langrennsløper? 

Krav om helseattest for uttak er ikke nok
Rogn er klar på at systemet med krav om godkjent helseattest for å få representere Norge i internasjonale konkurranser ikke er nok for å få bukt med problemet. 

For det første er ikke en startnekt for uttak til internasjonale renn en generell startnekt. Løperne kan fortsatt delta i nasjonale konkurranser selv om helseteamet sterkt fraråder det. Det mener Rogn er en svakhet i ordningen. 

– Det var vondt å se løpere som jeg hadde nektet å gå internasjonale renn stille til start i nasjonale renn uka etter. Jeg mener vi må kunne si stopp også til nasjonale konkurranser, sier han, og fortsetter: 

– Spørsmålet er hvordan vi skal gjøre det uten at det blir for vanskelig å administrere. Men vi må gjøre noe, slik at ikke folk som er sjuke får fortsette å konkurrere. Slik det er nå får man selvsagt tilbud om hjelpetiltak om man ikke oppfyller helseattesten, men det må også være mulig å stoppe en utøver fra å konkurrere dersom helsa åpenbart ikke er på stell. 

Helseattesten kan virke forebyggende
Rogn mener imidlertid at helseattesten kan ha en forebyggende effekt, selv om den foreløpig bare gjelder utøvere som er aktuelle for uttak til internasjonale konkurranser. 

– At vi har et system der vi stiller krav, viser at vi tar løpernes helse på alvor, sier han. 

Dessuten har Rogn flere ganger sett at en startnekt kan være et positivt tiltak, selv om det føles brutalt for løperen der og da. 

– For mange gjør det å få en startnekt at de får opp øynene for at de har et problem. Det kan være et vendepunkt som bidrar til at de kommer ut av et uheldig mønster og kommer videre. Det er jo noen som uansett ikke kommer ut av det, men veldig mange får opp øynene og tar tak i problemet hvis de får en startnekt. De ønsker jo aller mest å konkurrere.