«Kan jeg få brownies?» – Nei!
Maten er like nøye planlagt som etappeprofilene i Tour de France. Her er menyen som holder Tadej Pogačar gående gjennom 3320 kilometer og 52 500 høydemeter.
26-åringen fra Slovenia dominerte årets Tour de France, tok sin fjerde sammenlagtseier og den tredje strake i det legendariske treukersrittet. Tadej Pogačar vant med fire minutter og 24 sekunder til danske Jonas Vingegaard på andreplass, og 11 minutter til Florian Lipowitz på tredjeplass.
Mellom starten i Lille i Nord-Frankrike 5. juli og målgang på Champs Elysées i Paris 27. juli, har Tadej Pogačar og resten av feltet lagt bak seg 3320 kilometer og 52 500 høydemeter fordelt på 21 etapper.
Så hva spiser mannen i den gule trøya for å komme seg gjennom løypa?
Ernæringsfysiologen Gorka Prieto-Bellver i Pogačars lag Team UAE-XRG gir et innblikk i menyen. Alle måltider er nøye regnet ut etter hver rytters individuelle behov.
– (Pogačar) sender meg masse forslag til ting vi bare ikke kan servere, slik som brownies med masse smør og sjokolade, og den type ting, sier Prieto-Bellver til Olympics.com.
Den typen mat står ikke på menyen i sesongen, men sykkelstjernen har noen favoritter blant de rettene som kokkene i teamet har laget.
– Pogačar er veldig glad i ostekake og rødbeterisotte, avslører Prieto-Bellver.
– Men han er veldig disiplinert, altså.
Se også: Slår knockout på Klæbo – så mye tjener Tour de France-stjernene
Saken fortsetter under

Klassikerne og fjelletappene krever mest
Prieto-Bellver forklarer at rytterne ofte må spise mer i forkant av endagers-klassikerne enn for de lettere Tour-etappene.
– Endagersritt er ofte over 200 kilometer og kan være hardere og mer krevende enn for eksempel en flat Tour-etappe, sier han.
Fjelletapper i Tour de France er derimot noe helt annet. Og det er gjerne disse etappene som avgjør Touren. I tillegg til næringen rytterne får i seg underveis, og som de ofte må minnes på å innta via team radioen, serverer Prieto-Bellver også et måltid før etappestarten.
– På de tyngste fjelletappene, slik som etappe 18 og 19 i årets Tour (de tok siste Alpe-etappene, journ.anm.), får rytterne i seg et måltid med rundt 3.5 gram karbohydrater per kilo kroppsvekt cirka fire timer før start, sier han.
– De kan innta disse karbohydratene i det formatet de vil – rytterne har forskjellig smak, legger Prieto-Bellver til.
Frokost og mat før start
Rytterne spiser frokost omtrent fire timer før etappestart, og har et bredt utvalg mat å velge i.
– Hva de enkelte rytterne spiser, avhenger av hvilke anbefalinger jeg gir dem. Vi har en mobilapp der de har sine individuelle mål, og til frokost velger de mat som teller mot dette målet. Avhengig av hvilken type etappe som venter, kan det for eksempel være å få i seg 250 gram karbohydrater i løpet av dagen. Så velger de mat som de liker for å nå det målet, forklarer Prieto-Bellver.
Til frokost serveres det blant annet
Havregrøt
Risgrøt
Brød av alle slag – med oliven, rosiner, soltørkede tomater, gurkemeie…
Pannekaker og vafler – inkluder sjokoladepannekaker og eplepannekaker
Sjokoladekjeks
Underveis i ritt
– Alle rytterne har sine individuelle anbefalinger in hva de må få i seg underveis og hvor mye salter de trenger. Det avhenger også av vær og temperatur. Vi kjører salttester for å se hvor mye salter hver rytter taper per time. Noen mister et gram per time, andre mister 300 milligram. Derfor er det veldig ulikt hva de må ha i seg, sier Prieto-Bellver.
Hva med karbohydrater underveis: Hvordan klarer rytterne å tilpasse seg standarden om 100 til 120 gram per time?
– Dette har blitt veldig populært, og bare proffene gjør det. Jeg sykler mye selv, men ville aldri prøvd å ta inn 120 gram i timen. Da ville jeg fått problemer med magen. Men rytterne klarer det, fordi de trener daglig, sier Prieto-Bellver.
– Hvor mye karbohydrater de tar inn, varierer fra uke til uke. Noen uker får de veldig mye for å bygge opp toleransen, fra 100-120 gram og opp til 130 gram. Noen tåler enda mer, men dette er noe de trener på, og det er veldig individuelt. Hvor ofte de trener på dette varierer også. Noen gjør det en gang i uka, andre et par ganger i uka, sier han.
Prieto-Bellver understreker samtidig at det er viktig å gjøre dette korrekt, og at sammensetningen av karbohydratene i produktene de bruker må være riktig.
– Tidligere ble det mye kluss fordi barer og gels ikke kom i rett format. De må ha et forhold mellom glukose og fruktose som er på 2:1 eller 1:0.8. Og det finnes forskjellige gels. Hvis du tar bare glukose (maltodextrin), for eksempel, klarer ikke tarmen å ta opp alt. Da blir karbohydrater liggende igjen i magen, og man kan få mageknip, kramper og diaré, sier Prieto-Bellver.
Saken fortsetter under

Mat etter målgang og middag
Vanligvis får rytterne tre måltider etter etappen. Det første er et flytende måltid. Så får de to måltider med mat. Noen ganger får enkelte ryttere enda mer og noen ganger litt mindre, avhengig av individuelle behov og energiforbruk.
– Etter rittet får alle utøverne det samme, for å gjøre det litt enklere for kokkene. Hor mye hver rytter spiser, er individuelt, men hvis vi lager kylling, spiser alle kylling. Hvis vi lager laks, spiser alle laks, uavhengig av hva som er deres livretter. Middagen er tilpasset basert på hvor mye watt som er tråkket den dagen og hvor lenge de syklet, sier Prieto-Bellver, og fortsetter:
– Når det er sagt, så pleier vi å ha 15 typer pasta, 10 forskjellige salater og 80 ulike desserter… Det blir mange oppskrifter, men vi har et begrensede muligheter fra dag til dag.
Så tilbehøret for en typisk middag er slik
To typer grønnsaker
Tre typer karbohydrater: En med saus, en uten, og en tredje variant. Den første kan for eksempel være en pasta med tomatsaus, den andre hvit ris eller plain pasta, og den tredje pizza.
Brød
Dessert som ostekake og tiramisu
