Skiskytter Sivert Guttorm Bakken ble funnet død med høydemaske på et hotellrom i Italia. Men hva er egentlig en høydemaske, og hvordan påvirker den kroppen?

På julaften opplyste Norges skiskytterforbund at Sivert Bakken ble hadde på seg en høydemaske da han ble funnet død på sitt hotellrom i Italia lille julaften. Den 27 år gamle skiskytteren oppholdt seg i Lavazé, som ligger på cirka 1800 meter over havet, i forbindelse med høydetrening. 

Men hva er en høydemaske, hvordan fungerer de og hvilke effekter og risikoer er knyttet til bruken?

Se også: Ny informasjon – Ble funnet med høydemaske

Slik fungerer høydemasker

En høydemaske er en maske man har på seg og som dekker munn og nese. Masken kan kobles til en høydemaskin som endrer sammensetningen av luften man puster inn. 

Hensikten er simulere noe av effekten man får ved å trene i høyden, der lavere lufttrykk gjør at luften inneholder mindre oksygen enn i lavlandet. De brukes også av utøvere i høyden, for å simulere enda høyere høyde enn der de fysisk oppholder seg, blant annet for å få raskere akklimatisering til høyden.

Advarer mot bruk 

Høydemasker markedsføres som en måte å oppnå en del av fordelene ved høydetrening uten å måtte reise til høyden.

Et problem med slike maskiner, er at det er vanskelig å ha kontroll på sammensetningen av den luften som kommer ut av maskinen. 

Carsten Lundby, som er forsker på høydetrening ved Syddansk Universitet og tidligere på Universitetet i Innlandet, uttaler seg på generelt grunnlag. 

– Det er en dreieknapp på dem man kan justere på, men maskinene er veldig upresise. Maskinen måler ikke den faktiske mengden O2 maskinen puster ut. Dermed er det vanskelig å vite hvor mye oksygen som er i rommet, om man ikke har fagfolk der til å måle det, sier Lundby til VG.

Han sier videre at det knapt finnes dokumentasjon for at slike masker har en effekt, men at det likevel er svært mange utholdenhetsutøvere som bruker dem. 

Flere advarer mot at feil bruk kan føre til hyperventilering, svimmelhet eller besvimelse. 

I sin veileder til utøvere og trenere om bruk av simulert høyde, advarer Olympiatoppen om at høydemasker koblet til generator gir «unøyaktig kontroll av høyde» er en ulempe med denne typen utstyr. 

To typer høydemasker

En annen type høydemasker, er de som begrenser fysisk hvor mye luft man kan puste inn og ut, omtrent som å puste gjennom et sugerør. Dette skaper motstand for pustemusklene og gjør at de må jobbe hardere. Lufttilgangen kan justeres ved hjelp av ventiler på masken.

Den viktigste forskjellen fra ekte høydetrening er at prosentandelen oksygen i luften man puster inn fortsatt er den samme – cirka 21 prosent. Det som endres, er mengden luft – og dermed den totale mengden oksygen man får per pust. 

Ved ekte høydetrening er lufttrykket lavere, noe som betyr at hvert pust inneholder færre oksygenmolekyler. Dette kan føre til fysiologiske tilpasninger i kroppen, inkludert økt produksjon av røde blodceller. 

Enkelte studier viser at høydemasker kan gi små forbedringer i aerob og aneaerob terskel, og dermed bidra utholdenheten. 

Se også: Lillehammer kirke fylt av sorg og samhold

(Kilder: Olympiatoppen, National Institutes of Health, Science for sports, Global Triathlon Network).