Til tross for rekorddeltakelse i vinterens ski-NM, er det stygge tall som preger norsk langrenn. – Fortsetter utviklingen på denne måten, kan vi forvente oss å få se Sverige dominere.

Svenskene har all grunn til å juble, både over resultatene og pallplassene i vinter, men også over utviklingen i langrenn de siste åra. I Norge kan vi juble over vinterens resultater på herresida, men utviklingen i norsk langrenn går i helt feil retning. 

Aldri har Norge levert en dårligere verdenscupsesong på damesida enn i vinter. Og aldri har Sverige gjort det bedre. 

Langrennsekspert Petter Skinstad slår alarm om situasjonen og utviklingen i norske langrenn. Han har fått se tallene over utviklingen i antall medlemmer i de norske og svenske skiforbundene i perioden 2015 til 2022. 

– Fortsetter utviklingen på denne måten, kan vi forvente oss å få se Sverige dominere verdenscupen, Skandinavisk Cup, Junior- og U23-VM så vel som langløp, slik som Norge har gjort i de siste 10-15 åra, sier han til Expressen.

Les også: 
Langrennsekspert: – Det finnes ingen quick fix for norsk damelangrenn

Helt konkret: Hvordan ser det ut?  
For Norges Skiforbund viser statistikken en nedgang i antall aktive utøvere på 36 prosent i perioden 2015 til 2022: fra 136 235 til 87 498. 

I Sveriges Skiforbund har antall aktive utøvere vokst med 37 prosent i samme periode: Fra 47 148 til 64 481.

I Sverige skjer det også noe interessant i 2022: For første gang i historien er det flere jenter enn gutter som driver med langrenn i aldersgruppen 0-12 år. 

Saken fortsetter under

– Uventet
Svenskene selv er overrasket når de får se statistikken. 

– Dette var litt uventet, sier Jonna Sundling. 

Det samme sier Frida Karlsson. 

– Det er rart. Litt fascinerende. Men, som svensk er det jo veldig kult, sier hun. 

At de selv er forbilder som får barn og unge til å velge langrenn, er de stolte over.

– Det kjennes litt heftig at man kan inspirere andre, sier Sundling.

Hvorfor rekrutteringen daler i Norge, mener de delvis kan skyldes at Norge nå er i verdenstoppen i mange flere idretter. 

– Jeg tror mange andre idretter i Norge har fått et oppsving. De har blitt mye bedre i fotball, golf, tennis og så videre. Jeg tror tilbudet i de idrettene som er «in» helt enkelt har blitt mye større, sier Moa Ilar. 

Se også: Gratulerer Norge! Skistatistikken fra det siste tiåret gir mye å feire

Saken fortsetter under

Hvorfor skjer dette?
En forklaring er at barn og unge har flere tilbud og andre tilbud nå enn tidligere. Langrenn konkurrerer med andre idretter, men også uorganisert aktivitet og skjerm-baserte aktiviteter. 

Men ifølge Skinstad kan utviklingen delvis skyldes at langrenn at norske barn og unge mangler engasjerende forbilder. Han mener dagens stjerner og forbilder mangler den glansen som deres forgjengere hadde. 

– Det er stor forskjell fra den epoken med Petter Northug, Marit Bjørgen, Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby. Da var langrenn på alles lepper, og landet stoppet opp når det var mesterskap, sier Skinstad, og fortsetter: 

– Den interessen ser vi ikke nå. Dagens norske profiler er ikke spennende nok, ikke ekstreme nok, morsomme nok eller engasjerende på samme måte. 

Saken fortsetter under

Hva gjør Skiforbundet?
I Norges Skiforbund er man klar over utviklingen.  

– Vi skal selvfølgelig jobbe for å snu disse tallene, sier utviklingsansvarlig i Skiforbundet Brit Baldishol til Expressen. 

Hun tror en del av forklaringen har med registeringen å gjøre: At Skiforbundet har skjerpet kravet for hvem de regner som aktive. 

– Tidligere kunne folk som satt mer rundt i organisasjonen bli medregnet, slik som foreldre og frivillige som steker vafler på skirenn, sier hun. 

Videre tror Baldishol at folk vegrer seg i større grad for å bidra på dugnad. 

– Det er jo ingen tvil om at vi har en enorm bredde. Vi har tall som viser at det 1.8 millioner nordmenn som bruker ski som fritidsaktivitet eller trening. Vår rekrutteringsbase er altså veldig stor, men mange velger å ikke knytte seg til en skiklubb. Det er noe vi jobber vi for å endre, sier hun. 

Baldishol ser en trend i at folk heller betaler for å ta et skikurs enn å melde seg inn i en klubb for å bli bedre på ski, noe hun mener de også kunne fått gjennom en klubb. Hun frykter at folk vegrer seg for å melde seg inn i klubber fordi de ikke ønsker å drive dugnad. 

– Det er lettere å heller betale for et kurs, sier hun. 

Juniorlandslagstreneren: – God og stabil rekruttering
Men ikke alle ser situasjonen som helsvart. 

Juniorlandslagstrener Kristian Dahl opplever ingen krise i rekrutteringen blant ungdom. Han har mange års erfaring bak seg fra skigymnas og arbeid på region- og kretsnivå i Trøndelag før det, og forteller om god og stabil rekruttering til sporten. 

– Det har vært relativt stabilt lenge, sier han til Langrenn.com. 

I vinter var det dessuten rekordmange som deltok på ski-NM: Totalt var det rundt 1100 løpere påmeldt til NM del 2 på Lillehammer fra 20. til 23. mars. Aldri har det vært flere deltakere i et NM på ski. På damenes 5-kilometer var det 348 løpere, mens det var 481 løpere som gikk herrene 10-kilometer. 

Til sammenlikning var det 68 kvinner og 112 menn som gikk tilsvarende øvelse under det svenske mesterskapet, som ble arrangert uka etter det norske. 

Les mer: Skjebnehelga på Lillehammer, tidenes største ski-NM