Årets treningssesong ble innledet med en snøsamling i Tromsø i mai.



Der gikk vi på ski oppe på fløyfjellet, på rulleski rundt i distriktet og vi spilte fotballkamp mot Tromsdalens damelag, som vi slo lett.



I midten av juni prøvde vi oss med en snøsamling på Sognefjellet, men vi måtte rømme etter 2 dager p.g.a. elendig vær. Vi flyttet ned til Lillehammer og fikk trent det vi skulle.



Juli måned tilbragte jeg på hjemmebane i Sør-Varanger.

Det er alltid godt å komme hjem å trene for seg selv i kjent og åpent terreng.



Fra slutten av juli og en uke fremover fikk jeg kjørt meg skikkelig sammen Thomas A.

Vi hadde vår egen private barmarkssamling, og den hadde ihvertfall jeg veldig godt utbytte av.



Landslaget møttes igjen den 29. aug. på Gardermoen.

Da satte vi kursen for USA og barmarkstrening i Park City like ved OL-løypene for 2002.

Der tilbrakte vi tre uker på 2500 m. høyde med mye trening.



I oktober tilbrakte vi som vanlig 14 dager i Val Senales i nord-Italia.

Der fikk vi noen kjempefine dager på ski med vindstille, sol, nysnø og kuldegrader.

Breen vi går på ligger på ca. 2800 m. høyde så vi må ta det veldig rolig der i starten.



Alt sett under ett så har forberedelsene mine til årets sesong stort sett gått etter planen.

Jeg kommer tilbake snart med siste nytt inn mot sesongstarten.



Skihilsen fra Krister.

Nå har jeg kommet tilbake til Norge etter ei bra samling i Val Senales, Italia.

 Her kan du lese om mitt liv som langrennsløper,
hvordan jeg trener, hvor
jeg er i verden og resultater utover i sesongen. Skal
prøve å oppdatere siden så ofte jeg kan, så du må følge med!!! Skriv gjerne en
hilsen i gjesteboka mi!






Skihilsen fra Marit 🙂

Italias alper og nydelige treningsforhold er bedre enn Oslos regnfylte gater! Samlinga i Val Senales er vel overstått, og jeg synes vi har hatt ei fin treningssamling.

Beste Resultater

4. plass wc sprint i Kitzbûhel 99

6. plass wc sprint i Garmish 99

15. plass wc 5km fri i Goms 00

16. plass wc 5km fri i Tr.heim 00

4. plass 30km fri NM 98

2 .plass mixstafett i Lathi 99

3. plass stafett jr.VM 97

3 første plasser fra jr. NM 95 og 97

29. plass sammenlagt wc 2000

Selv om jeg er 23 år, og litt glemsk, så husker jeg godt mitt første skirenn. Jeg var 6 år, og godt forberedt. Med
ski på beina hadde jeg gått runde på runde rundt huset sammen med farfar. Jeg
hadde øvd lenge, og følte meg klar til å konkurrere!! Da jeg sto på startstreken
var jeg ikke så høy i hatten likevel. Det endte med at pappa måtte følge meg
rundt løypa. Skirennet gikk bra, og jeg fikk 3. plass. Etter det var det ingen
vei utenom. Jeg ville fortsette å gå på ski.

Jeg kom tidlig med i skigruppa i Stadsbygd, og allerede fra 7-8 års alderen var jeg med
på fellestreningene. Miljøet i klubben var godt, og vi var tre jevngamle jenter
som hang mye sammen. Jeg ble etterhvert bortskjemt med 1. plasser. Fra jeg var
ni til eleve år var jeg ubeseiret. Da jeg som 12 åring tapte mitt første renn
var jeg sint, stakk til skogs, og lovte meg selv at dette ikke skulle
gjentas.

Årene gikk og jeg godtok etterhvert at også andre gikk fort på ski. Jeg
trente bra, og hadde gode resultat. På sommeren drev jeg med friidrett. Det var først og fremst mellom og langdistanse jeg satset på, men var også ivrig på lengde og hekk. 16 år gammel flyttet jeg fra trygge
Stadsbygda til Meråker for å gå på skigymnas. Dette var en fin mulighet for meg
til å kombinere trening og skole. På skigymnaset trivdes jeg godt. En av
grunnene til det var at jeg fikk frihet til å styre min egen trening. Jeg ble
ikke fastlåst i et skigymnasopplegg. Etter at jeg startet i Meråker ble det mindre med friidrett, men jeg løp fortsatt mye, og konkurrerte for fullt til jeg ble 18 år.

Etter å ha fullført vidregående skole flyttet jeg og tre skivenniner til
Lillehammer for å få fine treningsforhold. Her likte jeg meg godt, og nå har jeg
faktisk bodd på Lillehammer i snart 4 år.

Jeg har hatt fin fremgang i skisporet, men har ikke hatt det helt store
løftet ennå. Langrenn er en tålmodighetsidrett. Men selv om jeg fortsatt er ung, så hadde det vært gøy om jeg fikk til en god sesong i år! Vi satser på det!

Hilsen Rønnaug

Fire måneder før VM i Lahtis forbereder langrennsleiren seg på regelrett
hestehandel med kolleger i hopp og kombinert. Det handler om å få flest mulig
med.

Oktober ble en fin og solid treningsmåned. Måneden startet med flere fine fjellturer, der treningsutbyttet ble langt bedre enn jakt(ut)byttet.

Lørdag morgen våkna jeg til hvit plen!

Livet mitt startet 20.04.70 på et sykehus i sør-Sverige.
Etter to år
flyttet familien min og jeg til Sandnes, et lite tettsted ca. 10 km. fra
Kirkenes. Her ble interessen for idrett og spesiellt langrenn tidlig vekket.

Grunnen var enkel. Det var jo snø fra midt i oktober til midt i Mai! Jeg
husker fortsatt godt et av mine første skirenn da jeg var fem år gammel. Det var
kanskje ikke det aller første jeg deltok i, men det var det første jeg vant.

Da jeg var elleve år gammel bestemte jeg meg for at det var langrennsløper
jeg ville bli, men jeg var fortsatt aktiv i andre idrettsgrener. Som attenåring
ble jeg tatt ut på NSF`s juniorlandslag, og det første året debuterte jeg i
junior-VM med en 8.plass på 30km. Året etter var jeg fortsatt på
juniorlandslaget samtidig som jeg var inne til førstegangstjeneste i Oslo.

Etter endt førstegangstjeneste ble jeg boende i Oslo samtidig som jeg ble
tatt ut på det uavhengige landslaget Team Postgiro.
I 1991 debuterte jeg i
verdenscupen med en 21. plass på 30 km. skøyting i Lahti. Jeg ble værende på
Team Postgiro helt til jeg ble tatt ut på elitelandslaget etter vinteren 1993.
Den vinteren deltok jeg i mitt første senior VM, og der ble jeg nr. 12 på 10 km
klassisk og nr. 10 på 15 km skøyting.
De neste to sesongene ble ikke særlig
oppløftene for meg. Kort fortalt rykket jeg ut av a-laget, debuterte i
Vasaloppet med en 4.plass og flyttet til Hønefoss i 1995.
1996 sesongen
oppnådde jeg mine beste resultater med 2.plass på 5-mila i kollen, og NM-gull på
15 km jaktstart, men det viktigste som hendte det året var at jeg giftet meg med
Hanne i juli.
I 1997 og 1998 var jeg med til henholdsvis VM i Trondheim og
OL i Nagano uten å få gå en eneste distanse.
Jeg ble tatt ut på elitelaget
etter 95/96 sesongen, rykket ut etter 97, ble tatt inn igjen i 98 og rykket ut
igjen etter endt sesong. De to siste sesongene + 97/98 sesongen har jeg tilhørt
Team Astra Zeneca.
Mitt hittil største øyeblikk hadde jeg 16.mai 1999 da
Emil ble født, og til våren blir han storebror. Jippi !