Stayerskallen Kari Øyre Slind: – Jeg vil gå verdenscup og VM. Så enkelt og så vanskelig
Comeback-kanonen Kari Øyre Slind har en stayerskalle og gjennomføringsevne få kan matche: Klatreulykken i juli der Kari Øyre Slind falt ni meter rett ned og brakk begge beina, kunne tatt livet av henne.
Team Telemarkløperen rakk likevel sesongstarten på Beito med stil, men var ikke mer enn så vidt i siget før hun ble satt ut av Covid i tre måneder.
Men i mars vant hun Norgescupen i Steinkjer. To uker senere ble hun nummer fire på NM-tremila i Harstad. Nå skal Øyre Slind tilbake i verdenscupen. Og drømmer om en VM-billett.
Stayerskalle og gjennomføringsevne
VM og verdenscup nå? Et hårete mål, vil nok mange si, med den sesongen Øyre Slind har lagt bak seg.
30-åringen fra Oppdal har klokkertro på at ambisjonene er innen rekkevidde.
I august/september, da Øyre Slind sa hun ville gå sesongåpningen på Beitostølen i november etter å ha brukket begge beina i slutten av juli, var det heller ikke mange som trodde hun skulle stå på startstreken med verdenseliten i november.
Øyre Slind gjorde mer enn å stille til start: 21. november ble hun nummer 15 på 10km klassisk på Beitostølen, og slo en rekke av løperne som var tatt ut til verdenscupåpningen i Ruka i Finland uka etter.
Plan B: Til verdenscupen via Ski Classics
Selv om comebacken i november gikk over all forventning,
Samtidig skjønte Øyre Slind etter Beitoåpningen at å kjempe om verdenscupplasser nok ikke var realistisk før senere i sesongen.
Planen var derfor å gå fire-fem langløp i starten av sesongen for å gjenoppbygge styrken i den knuste ankelen med lengre renn i litt roligere tempo og i terreng som er mindre teknisk enn konkurranseløyper i tradisjonelt langrenn på verdenscupen.
Ambisjonen var å gå seg i form til å kjempe om verdenscupplasser i siste del av sesongen.
Fra opptur til ny nedtur
Ski Classics-debuten i Orsa i desember var lovende, og Øyre Slind gledet seg til en langløpsturné i Alpene med Marcialonga siste helga i januar som finale.
Det gikk greit, i to uker. Etter rennene i Cortina i starten av januar ble Øyre Slind og resten av langløpslaget smittet av Covid.
Øyre Slind forteller at skikkelig sjuk var hun bare noen dager, og etter et par uker trodde hun formen burde komme igjen. Men kroppen ville ikke lystre.
– Jeg kunne rusle en tur ute på en time, og men etterpå var jeg helt ferdig. Kroppen bare funket ikke, og sånn var det i mange uker, sier hun.
Det var ikke før til Norgescupen i Steinkjer i mars at Øyre Slind følte at kroppen var i siget igjen. Der vant hun 10 km fristil og ble nummer to på 10 km klassisk.
– I tillegg til at jeg klarte å komme til start på sesongåpningen på Beitostølen, så var den Norgescuphelga sesongens høydepunkt, sier hun.
Saken fortsetter under

Ny plan A: VM 2023
Seieren i Steinkjer ga mersmak og forsterket motivasjon.
– Norgescupen i Steinkjer var den første hardøkten min etter nesten tre måneder med Covid. Å gå inn til seier og andreplass der var en skikkelig opptur, for det var bra nivå på feltet der, sier Øyre Slind.
Nå går 30-åringen fra Oppdal for verdenscup og VM i Planica neste vinter.
Hvilke mål har du for sesongen som kommer og på sikt?
– Jeg har ambisjoner om verdenscup og VM til vinteren. Så enkelt og så vanskelig.
Er det realistisk?
– Ja.
Hvor vanskelig blir det å komme med til verdenscupen og eventuelt VM når du står utenforlandslaget?
– Det skal gå fint. Det har jo sesongen som gikk vist. Og jeg har trives bra i den situasjonen de siste to åra uansett. Nå kan jeg styre min egen treningshverdag, og selv om jeg ikke har fått gått særlig mange skirenn i vinter, føler jeg på sjøl på kroppen at jeg er blitt en bedre skiløper i løpet av tida utenfor landslaget.
Hva med langløp? Du gjorde deg jo ikke bort på det du fikk gått av langløp i vinter: Hva tenker du om langløp?
– Langløp var noe jeg brukte til opptrening.
Trenerlegenden Steinar Mundal som har trent deg de siste åra har nylig kunngjort at han «legger opp»: Hvem blir treneren din nå?
– Torstein Dagestad er hovedtrener i laget, så han tar over den rollen. Men Steinar lever i beste velgående og hjelper til litt. Det tror jeg er bra for han også, så har han noe å drive med. Det er for mange pensjonister som ikke har nok å holde på med.
