Redaksjonen i Langrenn.com trekker fram høydepunkter, oppturer og nedturer fra første del av verdenscupen 2021/22.

Etter halvannet år med korona og tilhørende nedstenginger, avlysninger, endringer, karanteneregler og var det store forventninger om bedre tider da verdenscupen 2021/22 åpnet i november. 

Fasiten ble noe annet: En rekke utøvere ble smittet og måtte stå over renn. Flere runder etter nyttår ble avlyst på grunn av stor smitteøkning i de aktuelle landene. 

Og verdenscupavslutningen som skulle gått i Tyumen i Russland 18. til 20. mars ble kansellert etter at FIS fra 1. mars utestengte Russland for resten av sesongen. Utestengelsen var en del av de internasjonale sanksjonene mot Russland etter at landet invaderte Ukraina 24. februar. De omfattet både arrangementer i Russland og Hviterussland samt utøvere fra de to nasjonene. 

Men hva husker vi egentlig fra verdenscupen 2021/22? 
Den første perioden, som gikk fram til Tour de Ski, inneholdt fire runder.

Som sedvanlig de siste åra, var det Ruka i Finland som fikk åpne ballet. Det skjedde i sprengkulde fra 26. til 28. november. 

Deretter fulgte Lillehammer fra 3. til 5. desember, Davos i Sveits fra 11. til 12. desember og Dresden fra 11. til 19. desember. 

Oppturer
Perioden innfridde med en rekke høydepunkter. Redaksjonen trekker fram en håndfull her. 

Tiril Udnes Weng tok sin første individuelle pallplass. Det gjorde hun sågar på hjemmebane, i (sin til nå sterkeste disiplin) sprint, på Lillehammer. 

Samme dag sendte talentet Thomas Helland Larsen ut et skremmeskudd til verdenseliten. 23-åringen parkerte verdenscupeliten i sprinten på Lillehammer og tok andreplassen i finalen, bare slått av Johannes Høsflot Klæbo.

Maja Dahlqvist ser ut til å være nesten uslåelig i sprint også denne sesongen. Høyt eller lavt, svenskenes sprintstjerne tok fire strake seiere på de fire første verdenscuprundene. 

Snakker om svenskene: Frida Karlsson var i storform da sesongen startet, og slo Therese Johaug både en og to ganger. 

Saken fortsetter under

Overraskelser
Under verdenscupåpningen i Ruka ble Johannes Høsflot Klæbo slått i klassisk sprint. Det skjer uhyre sjelden. Og det var den unge russiske løperen Alexander Terentev som slo Klæbo. 

Helga etter slo russerne til igjen, da spesielt på kvinnesiden: Til tross for et lagoppsett med verdens beste løpere, ble Norge slått på hjemmebane av ikke ett, men to andre lag. Det er 12 år siden sist et norsk damelag har blitt slått i stafett. På andreplass sto Sverige, som i forkant var ansett som Norges sterkeste utfordrer på stafetten. Men på toppen av pallen sto altså et russisk lag. Det er ingen tvil om at nederlaget på hjemmebane var tungt å svelge for det norske stafettlaget.

Saken fortsetter under

Og nedturer
De første verdenscuprundene var på ingen måte blottet for tårer, skuffelser og nedturer.

Emil Iversen underpresterte renn etter renn. Det var diskusjoner rundt uttak og utenomsportslig støy, blant annet rundt Klæbo som nektet å gå med logen til landslagets sponsor Viaplay på drakta.  

Og Ingvild Flugstad Østberg, som bare fikk en lynvisitt i landslagsdrakten: Til verdenscupåpningen i Ruka var 31-åringen endelig klar for å konkurrere igjen etter nesten to år med startnekt. Men tre uker senere var det over og for sesongen og ny runde med startnekt. Synd, for maken til skiglede og konkurranselyst er det lenge siden vi har sett på verdenscupnivå. Men aller mest synd for Flugstad Østberg, og skuffelsen og fortvilelsen hun nok en gang må takle. 

Hva husker vi fra Tour de Ski 2022 og fra siste del av verdenscupen 2021/22? Stay tuned.