Nå sier Espen Bjervig at han kan være åpen for å vurdere om den norske landslagsmodellen bør endres. Men i så fall må det gjøres med ekstrem omhu, slik at alle funksjonene til landslaget ivaretas. Det betyr at den også må sørge for å finansiere hele langrennssporten, ikke bare eliteløperne. 

– Det som jeg må være veldig opptatt av, er at den modellen vi har nå må ikke være hugd i stein. Men en modell må være sånn at den sørger for å ta vare på rekruttering og bredde, sier Espen Bjervig i et lengre intervju med NRK.

Det er stikk i strid med det han sa på samme tid i fjor, og i forbindelse med landslagsuttaket tidligere i år. Da uttalte Bjervig at han mener privatlag er et blindspor. Nå har han altså snudd. 

Forrige uke kunngjorde Bjervig at han går av som langrennssjef fra nyttår, en stilling han har hatt siden 2018. De sportslige resultatene har vært upåklagelige under hele Bjervigs tid som langrennssjef. Men under overflaten har det ulmet. 

Nå som Skiforbundet har fått stadig flere utfordringer, både i form av trangere økonomi, at Klæbo og flere av verdens beste løpere velger å stå utenfor landslaget, Klæbos pågående strid med Skiforbundet om landslagskontrakt, og nå nylig varslersaken om mobbing og dårlig arbeidsmiljø, har også diskusjonen rundt landslagsmodellen blusset opp igjen. 

Det er flere som har tatt til orde for at den norske landslagsmodellen bør revurderes. 

Les også: 
KOMMENTAR: Er private satsingslag en trussel mot landslagsmodellen? Eller kan det hende det er landslagsmodellen som truer seg selv?

Landslaget være det mest attraktive
I utgangspunktet mener Bjervig fortsatt at landslagsmodellen bør bevares, blant annet fordi de beste løperne trekker sponsorer og penger til å drifte landslagene så vel som rekruttering. 

Men han åpner for at landslagsmodellen kan endres og tilpasses, og mener at Skiforbundet allerede er på rett vei. Poenget må være å gjøre landslaget til et tilbud som løperne ønsker å være en del av. 

– En ting er økonomi, men det er en kortsiktig tanke. Vi kan godt sette opp høye stipender, slik at det er attraktivt å være på landslaget, sier Bjervig. 

Men den avtroppende langrennssjefen er opptatt av at løperne skal velge landslaget fordi det er der de kan bli best. Da må landslaget være det beste alternativet, noe han mener det allerede er. 

– Det er det sportslige tilbudet. Samarbeidet med Olympiatoppen, sørge for at vi har de beste trenerne, sørge for at vi har et sportslig tilbud som er helt, helt i verdensklassen. Det føler jeg vi har, sier Bjervig.

Saken fortsetter under

Resultatene har blitt en sovepute 
Blant de som har snakket høyt om behovet for endring, er Mikael Gunnulfsen og hans trener Torstein Dagestad, som i år var med å etablere det nye privatlaget Team Swix. De har begge flere års erfaring med private satsingslag, og mener framtida for langrenn avhenger av å få røsket opp i inngrodde modeller for utvikling. 

– Landslagsmodellen leverer jo resultater, og nettopp av den grunn må privatlag gå opp veien litt etter hvert. Man går jo litt mot strømmen i et system som fra utsiden ser ut som at de kanskje jobber LITT for mye etter ordtaket «if it ain’t broke don’t fix it», sa Dagestad til Langrenn.com allerede i forbindelse med sesongoppkjøringen i fjor. 

Da hadde både Gunnulfsen og Dagestad nylig gått inn i privatlaget Team Aker Dæhlie, etter flere år med Team Telemark, som blant annet hadde Even Northug i utøverstallen før han gikk videre til landslaget. 

Les også: 
Derfor utfordrer de landslagsmodellen: – Helt nødvendig

Gunnulfsen er klar på at landslagsmodellen nyter godt av at privatlagene eksisterer, også på øverste nivå, og mener de er kommet for å bli: 

– Jeg tror privatlag er med på å forlenge langrennssportens levetid, sier han til Langrenn.com. 

Nå åpner altså også langrennssjefen for at det kan gjøres noe, også med landslagsmodellen, slik at landslaget skal være eliteløpernes foretrukne alternativ.