TEMA: Langrenn.com gir deg guiden til maksimalt utbytte av tida på skigymnas – også i motgang. Dette er den fjerde artikkelen i en serie med søkelys på skigymnas. 

Å være elev og utøver på skigymnas kan være krevende, spesielt for de som opplever perioder med motgang, rammes av sjukdom og/eller skader i lengre perioder. 

Det er lite som er så kjipt som å bli sjuk eller skadet, og i mange tilfeller blir følelsen forsterket for uheldige utøvere i prestasjonsmiljøer som på skigymnas.

Det er lett å forstå at en kan føle seg ekstra ensom og frustrert når både hybelkompisene, klassekameratene og resten omgangskretsen drar på trening, samling eller renn, og en selv blir igjen på studieplassen: Alt det de andre får oppleve, får være med på og snakker om etterpå. De viktige konkurransene, treningsøktene, nøkkelsamlingene og mulighetene en føler en går glipp av, og møysommelig bygget treningsgrunnlag som går fløyten. 

Se også de tre første artiklene i serien: 
Slik får du maks ut av tida på skigymnas 
Tre ting skigymnas-trenerne skulle ønske utøverne visste når de starter 
Tre klassiske tabber, og hvordan du unngår dem

I løpet av tida på skigymnas er det mange som må igjennom motgang og langvarige utfordringer. 

Langrenn.com tok en prat med tidligere OL- og verdensmester Frode Estil om hvordan en kan takle slik motgang, og hvordan det faktisk kan komme noe positivt ut av en i utgangspunktet kjedelig situasjon. 

Sjukdom og skader behøver nemlig ikke å være noen katastrofe, selv om det kan føles både urettferdig og tungt når en rammes, sier Estil, som nå er sportssjef og avdelingsleder for idrett på Meråker videregående skole. 

Dette er trenernes beste tips for å takle de tøffe tidene med motgang, og i tillegg komme ut av dem med nyttige erfaringer og kanskje enda bedre rustet for videre satsing både fysisk og mentalt.  

Hva er de mest vanlige skadene og formene for sjukdom som fører til lengre treningsavbrekk blant utøvere på skigymnas? 
– Av sjukdom er det som oftest snakk om ulike former for virusinfeksjoner av typen som gjør at man sliter med symptomer ala forkjølelser som tilsynelatende «aldri» skikkelig slipper taket. Når det gjelder skader blant skiløpere, er det belastningsskader som gjør at en for eksempel ikke kan springe og trene normalt på beina i kortere eller lengre perioder som er det vanligste.

Hvordan takler en skade- eller sjukdomsperioder, der en selv ikke kan trene eller tvinges til å endre radikalt på treningsopplegget? 
– Det å bli sjuk eller skada slik at en ikke kan trene, konkurrere og være med på det de andre elevene gjør er noe av det kjedeligste en kan oppleve som utøver på skigymnas. Derfor prøver vi å passe på så godt vi kan at det ikke skjer

Hva kan skolen og trenerne gjøre for å ta vare på utøvere som blir sjuke eller skadet, spesielt når det er snakk om skader eller tilstander som varer lenger enn typiske forkjølelser? 
– Vi prøver å passe på at de føler seg sett og inkludert. Ofte ser vi disse utøverne trekker seg litt tilbake. Så hvis vi for eksempel ser at de sitter alene i kantina, så setter vi oss gjerne ned med dem og tar en god prat. 

Estil trekker også fram at i mange tilfeller er det flere muligheter for å involvere utøvere som av ulike grunner ikke kan trene på samme måte som resten av gruppa.  

– Det er viktig å holde dem litt i gang og gi dem noen alternative oppgaver som gjør at de kan være med på en del av aktivitetene. Noen kan kanskje hjelpe til å filme på treningsøkter, være med å sette opp og gjøre i stand til trenger, eller være med å arrangere testrenn og konkurranser, slik at de føler de er en del av miljøet, sier han. 

Hvilke ressurser, tilbud og tiltak finnes og kan være aktuelle i slike situasjoner? 
– Det er viktig å følge opp de elevene som sliter litt ekstra tett. Det er ikke så mange det gjelder heldigvis, men vi bruker mye tid på dem, og det er viktig, sier Estil. 

Det aller første er å sørge for at utøverne som sliter med motgang får god utredning og får kartlagt hva som er problemet, enten det er fysisk, mentalt eller sosialt. 

– Hvis det er tilstander eller problemer som det vanlige legekontoret ikke kan håndtere, bruker vi det nettverket vi har så godt vi kan for at utøveren skal få komme til de som har kompetanse på det feltet, sier Estil. 

Neste steg er å få utøverne gradvis tilbake i trening på en kontrollert måte slik at de unngår tilbakefall eller å pådra seg andre problemer i prosessen. Hvordan og hvor fort det skjer er helt individuelt, og avhengig av hvilke problemer utøverne har slitt med. 

– Når det etter hvert blir tid for dem til å komme tilbake i trening, så har vi en del standardiserte tester som vi kjører for å finne ut hvor mye trening de tåler, hvordan vi skal legge opp treningen for å få dem tilbake på utgangsnivået, og for å kunne følge med på hvordan de responderer på den treningen. 

Kan det komme noe nyttig ut av slike perioder med sjukdom, skader og motgang? 
– De som kommer best ut av slike situasjoner, er de som er flinke til å fokusere på muligheter og tenke alternativt. Selv om man ikke kan trene som normalt, er det ofte mye annet man kan få gjort, sier Estil, og trekker fram noen eksempler: 

– De som er skiskyttere kan for eksempel bruke sjukdoms- og skadeperioder der de ikke kan trene så mye ute til å ta et skippertak på skytetreningen. Langrennsløpere med belastningsskader som gjør at de ikke kan springe, kan fokusere på å trene overkroppen. Og hvis de ikke kan drive så mye fysisk i det hele tatt, kan de utnytte tida til å virkelig ta tak i teorien på skolen. 

Saken fortsetter under

Ser dere at utøvere faktisk kan komme sterkere ut av slike situasjoner med motgang? 
– Absolutt. Det er en av de vanligste erfaringene vi har med denne typen utfordringer. Nå en endrer treningsopplegget slår det positivt ut på totalen nesten uansett hvilken utfordring det er snakk om. 

Estil poengterer også at det ofte er en grunn til at en utøver rammes av sjukdom og skader. 

– Når det gjelder sjukdom av typen virusinfeksjoner, så er det ofte slik at de fikk viruset fordi kroppen var litt på felgen fra før. Når de da må ta det litt mer med ro en stund, kommer de ofte tilbake med mer overskudd i etterkant. 

Hva kan utøverne selv gjøre for å unngå å havne i slike situasjoner i utgangspunktet? 
– Det er ganske mye av virusinfeksjoner og den typen sjukdom som kan forebygges og unngås med gode hygienerutiner. Koronaen har jo virkelig vist oss hvor viktig det er med gode rutiner på det grunnleggende, slik som å holde hendene rene og holde avstand til hverandre. Der har pandemien faktisk brakt noe bra med seg i form av økt bevissthet rundt disse enkle tiltakene. Det håper vi å dra nytte av videre også, sier Estil til Langrenn.com. 

Han trekker også fram betydningen av et grunnleggende godt og næringsrikt kosthold, inkludert tilstrekkelig frukt og grønt, både for prestasjonsevnen fysisk og på skolen, og for å unngå sjukdom og skader. 

– Kostholdet har enorm betydning. Derfor er vi opptatt av å kunne servere elevene våre varm lunsj i kantina hver dag, og vi anbefaler utøverne å benytte seg av det. Da får de i hvert fall ett godt og solid varmt måltid om dagen med salat eller grønnsaker til, og da er det ikke like farlig om middagen eller kveldsmaten på hybelen er litt tynnere, sier Estil. 

Hvordan kan skolen/trenere legge til rette for å forebygge sjukdom? 
– Vi snakker mye om hvor viktig det er å passe på de grunnleggende tiltakene som alle er blitt så godt kjent med nå, slik som å sprite fingrene ofte og spesielt i forbindelse med mat, holder avstand til hverandre, og at man holder seg hjemme om man er sjuk, sier Estil. 

Dessuten prøver skolen også å hjelpe nye hybelboere med å etablere gode vaner som bidrar til en sunn hverdag. Det hjelper mot alle typer motgang. 

– Vi holder også matkurs for elevene, og kurs i grunnleggende hybelrenhold og betydningen av å ha det rent rundt seg. Det bruker vi å ha tidlig på høsten, og der gir vi dem noen enkle tips om ting som er smart å tenke på når det gjelder vasking og hygiene, slik som å ikke henge sure sokker over senga eller i nærheten av der man skal lage mat.