Alle idrettsutøvere har på ett eller annet tidspunkt i sin karriere måtte forholdt seg til sykdom, skade eller en form for overbelastningstilstand/ motgang (ofte omtalt som «ikke fungerende utøver»). Hvordan skal en reagere når en befinner seg i en slik uønsket situasjon?

Dette er den første artikkelen i en serie på tre om sykdom, skader og motgang («Ikke fungerende utøver»), og hvordan man håndterer slike perioder. Denne artikkelen tar for seg det første: Sykdom. Følg med videre for de to neste delene om henholdsvis skader og motgang /«Ikke fungerende utøver». 

Artiklene er skrevet av Team Aker Dæhlie v/Trond Nystad, Knut Nystad, Jostein Vinjerui, Hans Kristian Stadheim, Chris Jespersen og Kari Vikhagen Gjeitnes.

Det aller beste er selvsagt å unngå all sykdom og skade gjennom preventive og forebyggende tiltak, men uansett hvor forsiktig man er, vil man på ett eller annet tidspunkt måtte forholde seg til en uønsket situasjon. I denne artikkelen ser vi på strategier for hvordan å komme tilbake fra sykdom, skade og/eller en «ikke fungerende» situasjon.   

Det er viktig å poengtere at hver enkelt utøver og situasjon er unik, og at det dermed er viktig å søke råd hos medisinsk kyndig personell før og under opptreningen.

God helse og riktige treningsvurderinger som sikrer kontinuitet er avgjørende for om en sesong eller idrettskarriere blir vellykket eller ikke.  

Sykdom, skade og dårlige treningsvurderinger kan føre til unødvendige avbrekk i treningsforberedelsene, og i noen tilfeller også føre til en kortere idrettskarriere enn ønsket. 

Noen skader og sykdommer lar seg lett diagnostisere og er «synlige», mens andre tilstander er mer usynlige og uforklarlige, og blir gjerne først oppdaget når prestasjonene ikke er i tråd med forventningene. 

Hvis treningsbelastningen og/eller andre stressbelastninger over tid har vært for stor i forhold til kroppens tåleevne, kan utøvere komme inn i en «ikke-fungerende» situasjon. 

Typiske kjennetegn er at utøveren ikke får det til å «stemme» og opplever lengre perioder med dårlige resultater og/eller ikke er i stand til å konkurrere. Dette blir ofte omtalt som en «ikke fungerende utøver». 

En ikke fungerende tilstand er annerledes og mer alvorlig enn et kortere avbrekk ved for eksempel en forkjølelse eller influensa, da det tar mye lengre tid å bli konkurransedyktig igjen, samt at «veien til målet» ikke er så lett å definere.  

Hvis utøveren reagerer tidsnok og presist på en «normal» sykdom så er konsekvensene ofte ikke så alvorlige, og utøveren kan relativt raskt komme tilbake på et normalt nivå.  

I forkant og under årets Tour de Ski var det flere av de beste utøverne som ble syke og ikke kunne starte eller fullføre touren. 

Hvis en blir syk og ignorerer sykdommen, eller overdriver treningen, kan dette føre til en ikke fungerende tilstand.

Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning

Saken fortsetter under

Sykdom
Når skisesongen starter virker det som om at sykdom er synonymt med å være idrettsutøver.  Årsakene til dette kan være så mangt. I samfunnet generelt er vinteren høytid for forkjølelser, influensa og COVID-19.  Langrennsløpere og andre som konkurrerer utendørs er i tillegg også utsatt for økt sykdomsrisiko på grunn av stor belastning i kaldt klima.  

Noen utøvere er så heldige at de fra naturens side har et medfødt «talent» som gjør at de ikke er predisponert for sykdom/skade. MEN det er også viktig å anerkjenne at de beste utøverne er ofte de som gjør minst feil. Dette betyr at de er bedre, og har tilstrekkelig med selvtillit, til å lytte til kroppen, akseptere signalene, og øyeblikkelig reagere med riktige tiltak (ofte er dette å redusere eller eliminere belastning).  

Det er dessverre også slik at mange ignorere signalene som kroppen sender.  Har du noen gang opplevd litt kløe i halsen, litt endret stemme, eller våknet med tett nese, MEN til tross for symptomene har du gjennomført en hard trening eller konkurranse?  

De fleste mennesker har problemer med å akseptere at en sykdom er i anmarsj og ignorerer derfor ofte de tidlige/små sykdomstegnene. 

Vårt råd er å lytte og reagere øyeblikkelig når kroppen hvisker at noe er på gang, da slipper du å høre på kroppen skrike når du ligger syk i senga.   

Hvis en reduserer/eliminerer treningen/belastningen tidlig nok, så er som regel sykdomforløpet betraktelig kortere. Sagt på en annen måte – det er bedre å ta noen dager treningsfri FØR du blir skikkelig syk, enn å være forhindret fra å trene mange dager i etterkant. Det handler ofte om å tørre å ta signalene på alvor tidlig. 

Den «beste medisinen» er selvsagt å unngå sykdom. Dette er dessverre ikke alltid realistisk, og det er derfor viktig at du og de rundt deg (laget ditt) lager en strategi og plan for hvordan dere skal holde dere friske, samt hvordan dere i felleskap skal håndtere sykdom/skade i laget. 

I Team Aker Dæhlie har vi utviklet en plan og retningslinjer som alle er forpliktet til å følge.  Slike retningslinjer og «regler» kan sikkert oppleves som en tvangstrøye, men de er viktige slik at utøvere som har trent mye skal få de beste mulighetene til å nå sine mål – «en for alle, alle for en»! Og ja, vi har en plan, men til tross for dette opplever også vårt lag sykdom og skade.   (Team Aker Dæhlies retningslinjer for sykdom finner du på slutten av dette dokumentet.)

Hvis en opplever sykdom så kan det være fornuftig å tenke litt på følgende punkter:

• Hvis i tvil, hvil: Hvis en ser på treningsavgjørelser som «risk management» så er risikoen ved å trene/konkurrere når en er syk veldig stor.  Vår erfaring tilsier at det er bedre å ta en hviledag for mye enn å trene/konkurrere når en er syk eller er i ferd med å bli syk.
• Hvis pulsen på morgenen er 8-10 slag høyere enn normalt  hvil eller tren ekstremt rolig (hvis det er på en konkurransedag så er det best å stå over rennet) 
• Ved feber må du holde deg inne. Etter at feberen har gitt seg kan du gå lette turer for å få litt frisk luft. Vent med treningen til at symptomene er borte.

Når symptomene er borte så bør du starte med rolig trening.  

Hvis den rolige treningen fungerer og kroppen/pulsen er normal, så kan du ta en lett i2-i3 økt etter 5-6 dager med rolig trening. 

Hvis du har gjort mange «standardøkter/standardtester» så kan du ta en test istedenfor en økt, for å sikre at kroppen er klar.  

Hvis testen er «normal» så kan du trene normalt igjen: Start med en lett uke. Hvis kroppen reagerer positivt på den lette uken, kan du fortsette med en mellomhard uke og deretter en hard uke. Hvis kroppen ikke reagerer positivt så må du redusere treningen og «rykke tilbake til start».

“Return to play” etter sykdom
I debutfasen av sykdom skal man ikke trene. Du vet jo ikke hva som er i ferd med å skje. Feber er et absolutt «nei» til trening, da dette er et sikkert tegn på en systemisk påvirkning av sykdommen. 

Man skal ikke starte trening før man er helt frisk, eventuelt etter en ekstra sikringsdag. Opptrening må skje gradvis. 

Noen ganger har man restsymptomer fra nese og bihuler. Så lenge dette er lokale symptomer, det har gått tilstrekkelig tid og det er ingen allmennsymptomer, kan man trolig trene lett. Begynn kort og rolig, og det er en forutsetning at man blir bedre (mindre tett og får ut snørret). Kontakt og dialog mellom løper-trener-lege er svært viktig. 

Ingen sykdomsforløp er like, og den individuelle tilpasningen er ofte utslagsgivende for hvor vellykket returen tilbake til normal aktivitet blir. Utfordringen ligge ofte i å trene lett og rolig nok, da det er lett å starte treningen på for høy belastning. 

Viktige sjekkpunkter under opptreningen:

• Registrer puls under aktivitet Hvis du først måler pulsen, MÅ du følge den. 
• Registrer hvilepuls og eventuelt HRV på morgenen.
• Registrer øktens opplevde belastning fra lett til hardt (1-10)
• Registrer eventuell opplevd tretthet under økten, samt ettermiddag/ kveld og eventuelt neste dag.

All trening skal føles normal, det vil si at man ikke skal føle seg unormal trøtt under og etter treningen. Det betyr igjen at treningen må tilpasses.

Det er viktig å ikke gjennomføre harde intensitetsøkter eller stresse med å komme tilbake til konkurranser. 

Er du i tvil – så er du ikke i tvil. Hvil og kontakt laglege/trener.

Les også: Hva er greia med intensitetsstyring?
Du trener for hardt, og derfor kommer du aldri til å nå ditt fulle potensial

Saken fortsetter under

Hvordan gjør Team Aker Dæhlie dette i praksis?
Team Aker Dæhlie har en erfaren allmennlege/idrettslege i Erlend Haugstad som følger løperne tettest. Vi har enkle, men tydelige retningslinjer ved sykdom. Kort vei til samtale med lege er viktig for å avklare tilstander raskest mulig. Det er også viktig at trener, utøver og lege er samkjører omkring tilstanden til utøver og hvilke tiltak som er nødvendige. 

Smittevern, kohorter og navn på ulike virus og andre mikroorganismer med vanskelige navn, har siste årene blitt «allemannseie». Det er lang tradisjon i idretten å ta smittevern på alvor. Nedenstående «10 bud» ble eksempelvis presentert av tidligere Olympiatopplege, daværende og nåværende Skiforbundslege Ola Rønsen før VM i Trondheim i 1997:

De 10 «hold deg frisk»-budene (Utviklet av lege Ola Rønsen)

• Begrens unødig kontakt med personer utenfor laget der du bor, trener, spiser og oppholder deg. Dette gjelder også for ledere og støtteapparatets omgang med folk utenfor vår egen tropp.
• Hold god avstand (1 m) til alle personer utenfor laget når du møter utenforstående, inklusiv, eksterne servicefolk, sponsorer, egen familie og venner 
• Minimaliser håndhilsing, klemming eller annen nærkontakt med fremmede personer
• Vask eller desinfiser hendene før hvert måltid, etter håndhilsing eller direkte berøring med gjenstander som berøres av mange andre personer, og ellers så ofte som mulig
• Vær spesielt observant i matsalen i forhold til kontakt med felles serveringsbestikk o.l.
• Begrense egen hånd-til-munn og nese kontakt, fordi dette er den vanligste smitteveien for luftveisinfeksjoner
• Ikke hoste eller nyse i egne hender og bruke engangslommetørk for å pusse nesen
• Hold eget rom og fellesrom ryddig slik at daglig renhold på hotellet kan gjennomføres
• Unngå helt og fullt å ha kontakt med syke personer, og rapporter til legen hvis disse oppholder seg nær utøvere
• Melde raskt ifra til laglegen hvis du selv merker symptomer på sykdom. Ikke nøl!

Ansvar for seg selv og sine lagkameraters helse er nødvendig for å legge til rette for gode prestasjoner. Dersom det «svikter i ett ledd» kan man risikere å sette ut en hel tropp i for eksempel mesterskap ut av spill. Men den samme solidariske tankegangen bør også være til stede i din treningsgruppe. Hvis du selv ikke ønsker at din lagkamerat stiller syk på trening med fare for å smitte deg, så skal du selv heller ikke gjøre det. 

Dette er første del av en serie på tre. Følg med videre!